Årets hederspris 2021

To helt spesielle petanquepersonligheter ble hedret under dag 2 av årets Norgesmesterskap. På vegne av seksjonsstyret overrakk nestleder Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih det synlige bevis på årets hederspris og følgende begrunnelse:

(foto: Signe Hovind)

Årets hederspris 2021

Tradisjonen tro skal man i dag hedre noen som har gjort det lille ekstra, men i dette tilfelle vil jeg si at det er det store ekstra. Hva er det han/hun ikke har gjort?

118 seniorlandskamper, 71 juniorlandskamper, 10 gull, 16 sølv og 11 bronse under NM. 17 ganger blant topp 15 på rankinga, 1 seier, 2 andreplasser og 1 tredjeplass. Tallene snakker vel for seg selv.

Nå tenker sikkert dere alle sammen så det knaker på hvem denne personen kan være, men det er ikke en person. I dag skal vi hedre 2 av Norges kanskje viktigste spillere.

Et sitat fra PetanqueNytt nr. 14 er «Fra slekta til rundingen», og det er hele starten, fordi det var der alt starta. Alt starta med slekta.

«Hvis vi taper kommer det ofte tusenvis av mer eller mindre gode unnskyldninger. Jeg mener man må gå i seg selv og ikke skylde på tilfeldighetene».

Dette er et sitat som en av personene kom med tidlig, et av mange fine sitater. Kanskje nettopp dette har gjort at han/hun og partneren har gjort så mye for petanquen i Norge.

Denne duoen har vel sittet i forskjellige petanquerelaterte styrer de siste 30-35 årene, da både seksjonsstyret og klubbstyrer. De har begge to også vært store bidragsytere både på og utenfor banen. Begge to er blant de første til å engasjere seg når nye petanquespillere kommer til banen, men de har også markert seg positivt på banen.

Senest i forrige Petanque-NM, da de begge var på pallen, og hver sin dag. Det kuleste med det og gjennomgående for begge personene er at de gledet seg mer over den andre sin pallplass enn sin egen.

Tilbake til «Fra slekta til rundingen». Vi har en del petanqueslekter som har gjort masse for norsk petanque, men denne slekten har for å sette det litt på spissen gjort mer for petanque enn de har gjort for seg selv.

Alt startet i Frognerparken Cafe, der hvor man bare kunne møte opp for å spille, slå av en prat, eller bare ta seg noe å drikke. Døren var åpen for alle. Cafeen ble tatt over på 50-tallet, og stedet gikk i generasjoner. Det ble en møteplass for mange, alt fra politikere til petanquespillere. Det har alltid vært det sosiale som er kjennetegnet for cafeen, men også for begge de vi hedrer i dag.

Begge to brukte masse tid der, og han ene kan til og med sies å ha vokst opp der. Cafeen har blitt en veldig stor grunn til at de har blitt det de er i dag.

De har begge to blitt anerkjente for å alltid være hyggelig mot alle. De er to kjernekarer som har gjort norsk petanque rikere. Rikere i form av alle verv de har hatt i alle styrer, rikere i form av alt de har gjort spillemessig, men også for alt de har gjort for alle andre petanquespillere eller tilskuere i mange, mange år. Og tro meg, de kommer til å gjøre det år etter år i fremtiden også.

Årets hederspris går til Lars Andre Storaker Bruu og Svein Bruu

For liv viet til og for petanque.