Historikk

Norsk petanquehistorie går helt tilbake til 6. mars 1982 da Norges første klubb, Oslo Petanque Club, ble stiftet. Leder var Odd Rudi og klubben telte 37 medlemmer.

Med tillatelse fra kommunens park og idrettsvesen tok OPC i bruk Vigerlandsparken som spillested. De første tanker om å melde seg inn i det internasjonale forbundet ble vekket, og etter å ha deltatt i nordisk mesterskap året etter, valgte OPC å søke om medlemsskap i FIPJP, det internasjonale petanqueforbundet. Svaret ble nei. Norge manglet nasjonalt forbund, ingen klubb kunne melde seg inn.

I 1984 bestod det norske miljøet av fire klubber: OPC og tre utbrytergrupper: Christiania Boule Club under ledelse av Paavo Tikkanen, NAF Boule Club ledet av Werner Pfeifer og Follo Petanca Club ved Fransisco Sabater. De tre utbrytergrupperingene stiftet deretter det første norske nasjonale forbund: Norges Boule Forbund, med Paavo Tikkanen som formann. Denne gang var svaret fra FIPJP positivt. Først året etter, i 1985, valgte også OPC å melde seg inn i det nasjonale forbundet.

Dette året ble viktig i mesterskapssammenheng. Norge deltok for første gang i et verdensmesterskap, den gang med to lag (Casablanca), vi fikk vår første medalje (Bronse i Nordisk) og tidenes første Norgesmesterskap ble avholdt. Her deltok seks trippellag, med Ole Nilsen, Morten Torp og Lars Karlsen som norgesmestere.

I 1986 økte NM-deltakelsen markant: Hele 16 trippellag spilte, og nå var miljøet beriket med flere nye klubber. Internasjonalt fikk vi vår første seier: Under Nordisk mesterskap i Malmø gikk Arne Kjærsrud, Oddvar Karlsen og Kjell Hide helt til topps!

Ytterligere nye klubber meldte seg inn i NBF i 1987, nå under ledelse av Fransisco Sabater. Nok en gang gikk Norge til topps under Nordisk, denne gang med Oddvar Karlsen, Morten Torp og Dag Alstad. Attpåtil kom et norsk lag på tredjeplass. Dette året ble ellers særlig viktig for de yngste: I tillegg til egen juniorklasse i NM deltok Norge for første gang i Junior-VM.

Norgescupen ble avholdt for første gang og telte 6 turneringer. Informasjonsflyten ble dessuten organisert gjennom eget infoskriv kalt Forbundsposten.

Medlemsmassen økte fra 103 til 119 spillere i 1988. Et arbeide ble satt i gang for å få innpass i Norges idrettsforbund. Iveren fortsatte året etter, medlemsmassen hadde økt til 162! Kanskje skyldes det rekruttering av kvinner, det var i alle fall dette året arrangert tidenes første NM for damer, denne i dobbel: Tara Holløkken og Kari-Lill Arnesen ble norgesmestere.

Til tross for fokus på kvinne- og juniorrekruttering, attraktive turneringer og god informasjonsflyt, opplevde ny formann, Tor Solheim, og resten av NBF en nedgang i spillermassen i 1990. Et viktig grep var involvering av forbundets klubber: Nå ble alle klubber oppfordret til å arrangere turneringer.

Allerede året etter overtok Torgeir G. Hovind som formann, eller president som han fra nå av ble titulert. Hans sans for organisering gjennomsyret forbundet, med opprettelse av flere arbeidsutvalg og avholdelse av hyppige styremøter. Ikke minst ble Petanque-Nytt etablert, forbundets medlemsblad med Bjørn Olav Lyster som redaktør. Dette bladet fikk også mer uoffisielle konkurrenter som supplement: Follos Lille Grisen og Østenfjeldske Huggestabben. Et dommerkurs ble arrangert for første gang, og ved årslutt kunne man telle hele 15 klubber innmeldt i forbundet.

Eget lokale vinterstid gjorde det mulig å betrakte petanque som helårsidrett. Med Økernhallen ble første vinterserie organisert, og medlemsmassen steg stadig.

I 1992 kunne man glede seg over 256 medlemmer i det som fra nå av ble hetende Norges Petanque Forbund. Tallet steg også året etter, og i 1994 kunne det norske forbundet feire 10 årsjubileum. En rekke vervekampanjer ble satt i gang, rettet mot campingplasser, samt på Senja.

Vegard Næss overtok som president i 1996, og han endret fokus fra resultatløse vervekampanjer til markedsføring ved produksjon av reklamemateriell, juniorsamlinger og internasjonal kontakt. Styret deltok i utformingen av det vi i dag kjenner som Europacup for klubblag, initiert av Nordisk Bouleallianse. Det nye styret gikk også aktivt inn i utvalget for fleridretter, noe som var et viktig skritt i retning av eget særforbund. Petanquemiljøet ble oppfordret til å søke samarbeide med andre små forbund.

Samme år fikk vi vårt første store resultat i dameklassen: Gunvor Berge, Lisbeth Fossen og Ellen Johansen kom på fjerdeplass i Verdensmesterskapet for kvinner.

Medlemsmassen var stabil, og det meste av fokus i 1997 var tilsynelatende en noe engasjert diskusjon rundt lisenspriser. Mange ønsket et skille mellom A- og B-lisens hvor A-lisens skulle kunne brukes i utlandet. Endringen ble derimot aldri gjennomført. Det ble derimot etablering av egne internettsider, selv om det i begynnelsen bare fungerte som et slags supplement til langt mer etablerte PetanqueNytt.

I 1998 kunne lisenstallene fortelle om en økning på en eneste spiller. Videre at massen bestod av 1/3 kvinner. En ny vervekampanje ble initiert i Harstad. På turneringsfronten ble en cup for klubblag innført, inspirert av Europacup-vedtak og ment som kvalifisering til dette. Det skulle derimot ta mange år før Norge ble representert i dette mesterskapet.

Så skjedde alt på en gang. I 1999 opplevde forbundet en reell krise. Det var problemer å danne både styre og ulike utvalg, og spillerne var i det hele tatt oppgitte over stagnasjon, til og med synkende tall, færre turneringer og få juniorer. Samtidig skulle Norge være vertskap for den populære Nordsjøturneringen. Freddy Bruu og Grethe Johansen ledet det hele vel i havn, mens Vegard Næss stilte som president frem til slutten av juni. Deretter tok visepresident Trond Rekdahl over, men innkalte straks til ekstraordinær generalforsamling, noe som skulle være et vellykket trekk. Torgeir Hovind ble atter valgt som president, og miljøet roet seg ned.

2000 ble et viktig år: Grethe Johansen tok over roret, som det norske petanqueforbunds første kvinnelige president. Hun løftet organiseringen av daglig drift, førte styrereferater og klubbene ble igjen bevisst involvert i forbundets aktiviteter. Som konsekvens ble det liten tid til planlegging, og vervearbeidet fikk dermed mindre fokus.

PetanqueNytt ble lagt ned dette året, og Norsk Petanque Web ble mer og mer allment brukt. I tillegg hadde forbundet egne sider i Follo Petancas medlemsblad LilleGrisen.

Mer prekært: Erik Johansen trakk seg etter åtte år som junioransvarlig, et verv som er blitt savnet siden. Ingen tok over hans viktige arbeide.

Etter en liten medlemsoppsving sank tallene igjen i 2001: 198 lisenser. Styret la derfor ansvaret på rekruttering til klubbene, for det nødvendige organisatoriske arbeidet tok det meste av tiden. Mye var på gang: Styret måtte planlegge neste års Nordiske mesterskap, og en søknad om hall i Oslo ble utarbeidet. Søknaden ble avslått, da det var krav om å være medlem av idrettskretsen. Dermed blusset diskusjonen om innmelding i Idrettsforbundet opp atter en gang.

Den største disputten var kanskje mer problemet rundt landslagene. Skulle man nå gå bort fra kvalifisering, og innføre uttak? Partene stod steile mot hverandre, og enkelte ildsjeler så seg nødt til å trekke seg ut av miljøet.

Til tross for en liten vekst i antall medlemmer opplevde forbundet store økonomiske problemer i 2002. Det ble foreslått en lisensøkning for å bedre økonomien. Tiltaket møtte stor motstand, men det endte med enighet og ro i miljøet. Styret fortsatte å poengtere forskjellen mellom forbund og klubber: Forbundet skulle administrere, mens klubbene skulle sørge for aktivitet. Diskusjonen året før om landslagsuttak vs kvalifisering førte til en mellomløsning dette året: I Nordisk stilte lag bygget på uttak, for øvrig et mesterskap på hjemmebane i Fredrikstad, mens det ble arrangert kvalifisering til Nordsjø. Det skal sies at kun to lag stilte til dette kvalet. Informasjonsflytmessig så domenet Petanque.no endelig dagens lys.

Antall lisenser i 2003 var oppe i 241, og miljøet så omsider en større geografisk variasjon utenom Oslogryta. Nå var det endelig mer ro i organisasjonen. Petanque.no etablerte seg som petanquemiljøets felles informasjonskilde, selv om LilleGrisen stadig var populært.

Med 264 lisenser i 2004 var det stadig økning i medlemsmassen, og styret planla Nordisk kommende år. Trond Rekdahl reiste rundt med sitt Leggekurs, et prosjekt som også resulterte i et dokument vi fremdeles har glede av. En hjemmeside med debattforum involverte medlemmene, både på godt og vondt.

Trond fortsatte sitt leggekurs i samarbeide med Torgeir Hovind i 2005. Flere av de totalt 20 klubbene benyttet seg av tilbudet. Det viktigste ellers var Nordisk mesterskap i Oscarsborg.

I 2006 ble Freddy Storaker Bruu valgt som president og gikk spennende tider i møte. Miljøet opplevde atter en stagnasjon, og større endringer var påkrevd. 12. juni deltok styret i møte med Norges idrettsforbund.

Norges Funksjonshemmedes Idrettsforbund var under oppløsning, og de fleste idrettene var i ferd med å integreres i respektive særforbund. Derimot var Boccia og Teppecurling uten tilknytning. Kunne de finne beslektede idretter å organiseres sammen med?

Petanque og hesteskokastforbundet var invitert til dette møtet, da begge var uten formell organisatorisk forankring i NF, men med i i utvalget for flere idretter i NIF. Uten formell rettigheter eller plikter. Tanken om et fleridrettsfordbund så dagens lys. Hesteskoforbundet valgte å trekke seg ut, men petanqueforbundet var interesserte. Svein Woldsund deltok i interrimstyre ledet av idrettspresident Tove Paule. Formålet var å finne en felles plattform, utareide søknad inkludert lover og regler. Freddy og øvrige i styret deltok aktivt i dette arbeidet.

2007 fremstod som et normalt år, men organisatorisk var det alt annet: Arbeidet med å gå fra eget forbund til særforbund i Idrettsforbundet. Forbundstinget sluttet seg til vedtaket om innmelding i særforbundet som skulle få navnet Norges Fleridrettsforbund. Nå ville også Friskis & Svettis, som tidligere hadde søkt om å bli eget særforbund, være med. Med sine 30 000 medlemmer fryktet de mindre idrettene at F&S skulle bli for dominerende, men i arbeidet var fokus på god fordeling. Deres økonomi og personell har også gitt mye til Petanque, B/TC. 

I det påfølgende Idrettstinget i mai ble det fattet vedtak om stiftelse av nytt særforbund.  Styret ble konstituert 1. september 2007 med Freddy Bruu som 2. visepresident og Svein Woldsund som styremedlem.

At Petanque nå var en del av norsk idrett på ordentlig ble ytterligere understreket: NM ble åpnet av selveste idrettspresidenten!

2008 ble første år uten forbundsting, og vi ble innlemmet som Seksjon Petanque. Nesten alle klubbene valgte å bli med inn i seksjonen, totalt 15 klubber og til sammen 540 medlemmer.

Styret jobbet med organisasjonshåndbok for Fleridrettsforbundet. Barne og ungdomsmidler og integreringsmidler ble viktige økonomiske muligheter. Petanque.no skulle videre bli en viktig plattform.

Felles profil for seksjonene innebar blant annet samme nettsideform og like maler. Det var 2 ansatte pr. 1. april, mens F&S hadde 3 ansatte i tillegg til generalsekretær/daglig leder.

Regnskapet føres gjennom Idrettens regnskapskontor. Ny forsikringsordning var knyttet til medlemmer av klubber og ikke løste lisenser.

Videre ble det fattet at lisensierte turneringer skulle være rådende, med enkelte lisensfrie for rekruttering. Også minimumskrav til sekretariat, antall runder o.l. fikk stort fokus ved overgangen.

I 2021 teller seksjonen 22 klubber, drøye 600 klubbmedlemmer og rundt 300 lisensierte spillere. 10 øvelser arrangeres under vårt årlige Norgesmesterskap, og vi har de siste årene fått gode plasseringer internasjonalt. Vår foreløpig eneste medalje i et EM eller VM stammer fra 2016, da Ranu Homniam oppnådde bronse i Europamesterskapet for kvinner, Presisjonsskyting.

Norsk petanques øverste ledere

• 2021 - : Tore Blokhus
• 2019 - 2021: Eli Gjengstø
• 2011 - 2019: Signe Hovind
• 2009 - 2011: Elisabeth Hågensen
• 2006 - 2009: Freddy Storaker Bruu
• 2000 - 2006: Grethe Johansen
• 1999 - 2000: Torgeir Hovind
• 1999: Trond Rekdahl
• 1996 - 1999: Vegard Næss
• 1991 - 1996: Torgeir Hovind
• 1990 - 1991: Tor Solheim
• 1987 - 1990: Fransisco Sabater
• 1984 - 1987: Paavo Tikkanen

PetanqueNytt

Hva var så PetanqueNytt?

- Medlemsblad for petanquespillere, med stoff fra petanquemiljøene ute og hjemme. Norges Boule Forbund startet opp dette bladet i 1991, med sin første redaktør Bjørn Olav Lyster. Etter hvert tok Lars Bentsborg over stafettpinnen og ledet redaksjonen med stødig hånd frem til år 2000. Godt over ti år senere har vi fortsatt mye glede av disse bladene, samtlige ligger nå på nett. God fornøyelse! (Les alle utgaver...)

Lille Grisen

Follo Petanca Klubbs medlemsblad med det fjonge navnet Lille Grisen ble gitt ut med jevne mellomrom i hele 11 år. Redaktør og flittig skribent var Terje Bratlie. Med hjelp fra sitt brede kontaktnettverk hentet han informasjon fra hele miljøet og tiltrakk seg dermed lesere også fra øvrige klubber, særlig etter at PetanqueNytt satte punktum.  

Etterhvert strømmet informasjonshungrige petanquespillere til forbundets nettsider og et eget diskusjonsforum på VG-nett. Terje kunne dermed med svært god samvittighet pensjoneres fra redaktøransvaret og takkes for de utallige timene han nedla for å gi spillere på tvers av klubber både nyttig og morsomt lesestoff i mange, mange år.

Send oss gjerne utgaver av Lille Grisen, slik at vi får samlet disse.

2003-utgaver: (15. mars 2003) (15. juni 2003)