Kvinnenes EM i motvind og medgang

Europamesterskapet for kvinner, Palavas les Flots, 27. - 30. september 2018 | Det er risikosport å oppsummere EM som spiller like etter hjemkomst. Man er sliten og preget av presset som følger med både i forkant og underveis i mesterskapet. Kombinert med søvnløse netter, lite mat og begrenset væskeinntak, tar det tid å komme til hektene. Store følelser veksler med nummenhet. Det er bare en tynn, tynn linje mellom stolthet og skuffelse.

Bildet over: Charlotte Jayer, Ranu Homniam, Toini Hoel og Eli Gjengstø.

Norge kom til kvartfinale i Presisjonsskyting. Norge kom til finalen i Coup de Nations. Vi spilte noen fantastiske kamper, turte å spille offensivt og vi jobbet virkelig som et lag. Vi spilte så bra at hjemmepublikummet valgte å heie på lille Norge, i stedet for store Frankrike ved siden av oss på centercourt. Vi ble ropt opp foran tre fulle tribuner, vist på TV, høytidelig hilsning på pampene.  Alt med det norske flagget på brystet. Det var virkelig stort å få oppleve.

Og likevel, altså. Skuffelse. Skuffelse over å ha blitt felt av minste mulige margin da de 16 beste etter innledende skulle gå videre til sluttspillet. Skuffelse over å ikke klare nullstille seg helt før finalen, etter storspill i semifinalen. Skuffelse over disse marginene som ikke gikk vår vei. Kuler som ikke ble lagt inn og kuler som ikke ble skutt bort.

Se alle resultater: (CEPs nettside)

Mest av alt skal vi likevel være stolte over å ha snudd motgang til medgang. Vi startet forferdelig, og hadde kniven på strupen tre kamper på rad i innledende. Vi greide det. Og vi greide å snu overveldende skuffelse til kampvilje og storspill. - Alltid som et lag.

Femte beste skytter

Ranu Homniam skjøt 23 poeng i sin kvalifisering, og det ble en nervepirrende affære å vente til alle hadde skutt øvelsene. Det skulle vise seg å holde med god margin.

De seedede landene var først ute, og hadde langt enklere for å få carreauer før grusflekken ble for oppskutt. Best av alle var Frankrikes Charlotte Darodes som taklet presset fra hjemmebane på en utmerket måte, selv om hun var tydelig nervøs før det startet. De tre andre som skjøt nok for å være direktekvalifisert til kvartfinale var Spanias Veronica Martinez Latorre (33), Sveriges Matilda Boström (32) og Polens Kataryna Biasiak (31). Også den sveitsiske skytteren hadde 31 poeng, men tapte på antall femmere. I alle fall kunne hun trøste seg med å ligge svært godt an foran omskytingen, hvor man startet på poengsummen fra kvalifiseringen.

- For det ble aldri noen særlige summer å snakke om. Der hvor særlig Spania ofte lå igjen i begynnelsen, ble det stadig mer risikabelt å forsøke lande litt foran. Gruslaget ble tynnere, matten kom mer frem, og kulene spratt over. Grensen for omskyting lå faktisk så lavt som 16 poeng.

Den tyrkiske ungjenta hadde sammen med resten av delegasjonen rett og slett reist hjem, i tro på at kun skyttere mellom 5. og 12. plass skulle skyte om igjen. Plutselig, midt under kvalifiseringen, kom kontrabeskjeden om at det var plass til hele 12 skyttere. Hennes fattige trøst får i etterkant være at hun neppe kunne skutt seg til kvartfinale med sitt dårlige utgangspunkt.

Ranu derimot, hadde en reell sjanse med sine 23 poeng. Muligheten grep hun med begge hender. Etter første øvelse hadde hun 8 nye poeng. Etter andre øvelse var hun oppe i 16 ekstra poeng. Med 28 poeng etter kule over kule, så vi for oss en svært respektabel sum, men så gjorde hun noe hun egentlig aldri pleier å gjøre: Hun bommet på grisene!

Hadde hun truffet en ville hun unngått sin verste konkurrent: Charlotte Darodes. I stedet for ble det kvartfinale mot nettopp henne.

Ikke for det. Om kvalifiseringen var spennende, var den ingenting imot omskytingen. Da Ranu var ferdig med sin, lå hun med sine 51 poeng på andreplass foran slovenske Kaja Jamniks 54 poeng. Av de fire resterende skytterne kunne maksimalt to gå forbi henne. Monaco, Portugal, Israel og Sveits smalt carreauer og den norske delegasjonen sank bare mer og mer sammen.

Det ble med to. Sveits fikk 54 med to høyst nødvendige griser. Israel smatt forbi med 53 poeng med treer på siste gris. Selv om man ikke skal glede seg over andres ulykke, var vi veldig glade for norsk skytter i kvartfinale.

En duell mot Frankrike på fransk jord foran en tribune full av franskmenn er ikke noen drømmescenario. Heller ikke oppladingen var ideell. Langt ifra. Maksimal uflaks hadde dyttet Norge ned til Coup de Nations kvelden i forveien, og nedturen lå stadig som en klump i halsen på spillerne morgenen etter. Frankrike på sin side hadde innfridd forventningene og var ubeseirede gjennom innledende. Nå måtte vi bare forsøke å glemme alt som hadde vært, og fokusere på den gylne muligheten til ikke bare å skyte Norge til ny medalje, men også skape store overskrifter i L’Equipe.

Det ble med mange nesten-treff og bare ett treff på de to første øvelsene. I tredje øvelse - kule over kule - traff Ranu samtlige, men dessverre bare med ett poeng på hver. Det ble med 18 poeng mot Darodes 36. En kvartfinale i EM Presisjonsskyting er uansett en svært, svært sterk prestasjon. - Hennes andre gang! Første gang det skjedde gikk Ranu et skritt videre og sørget for en historisk bronsemedalje, og vi er sikre på at Ranu Homniam vil gjøre oss mektig stolte også i fremtiden.

Kjære Ranu, gratulerer med kvartfinale!

I kvartfinalen var det også slutt for det andre nordiske håpet. Svenske Matilda Boström tapte mot sveitsiske Ludvine Maitre Wicki. Hun endte senere med bronse etter tap i semifinalen mot Israel. Bronseplassen delte hun med slovenske Kaja Kamnik.

Og når vi først snakker om kvartfinaler: Maija Juva banet på mange måter vei da hun ble første norske spiller til å nå kvartfinalen i Presisjonsskyting. Milepælen skjedde i 2010, men en viss israelsk jente ble for sterk. Sivan Siri. Vi spoler åtte år frem i tid: 

Charlotte Darodes og israelske Sivan Siri serverte publikum tidenes skytefinale. Sivan var store deler av finalen et hestehode foran, men Darodes traff gris på ni meter og sikret omskyting: Begge hadde 33 poeng. Selv etter alle øvelser på sju meter var det helt likt. Siri hadde stadige muligheter til å avgjøre, men det ville seg bare ikke. Petanquens svar på sudden death skulle bli det endelig avgjørende. Darodes treffer på første forsøk, og denne treeren skulle holde til å ikle seg CEP-trøya: 43-40. Charlotte Darodes er Europamester!

EM Presisjonsskyting 2018

1. Frankrike

2. Israel

3. Slovenia

3. Sveits

5. - 8. plass

• Norge
• Spania
• Polen
• Sverige

Uvanlig krevende

Idrettsarenaen Salle Bleu i den sjarmerende kystbyen Palavas-les-Flots skremte selv den mest garvede petanquespiller. Mesterskap i Frankrike er synonymt med krevende baner, og her hadde man virkelig lagt seg i selen for å gi spillerne hodebry. Skytterne kunne konsentrere seg om å treffe jernet, mens leggerne måtte studere både underlag og andres teknikk. Tidvis tittet matter opp gjennom grusen. Andre ganger var grusen så tykk at kulene ble liggende der de landet. Det store hinderet var likevel store stein. Her gjaldt bare en ting: Virkelig stole på kastet sitt. Om man først fikk flyten lykkes man som regel, men det er en kunst i seg selv å holde troen. Kuler stoppet, skjøt fart eller nærmet seg gris. Det viktigste ble fokus på et rent slipp. Litt feil, litt feighet, kunne være fatalt.

Faktisk, det var mer regelen enn unntaket.

De hekkende flamingoene var lykkelig uvitende om kvinnelige petanquespilleres frustrasjoner innendørs. Mens europeiske nasjoners kuler trillet bortover og sidelengs i hytt og pine, samlet de mange flamingoene seg til et rosa hav utenfor hallen. Om ikke noe annet: Det synet kunne roe ned et hvert frustrert og forvirret sinn.

Minste mulige margin

Kanskje var vi alle litt preget av fjorårets femteplass i VM, og jevnt over svært gode resultater i hjemlige turneringer gjennom året. Vi hadde store forventninger, alle fire tenkte samme tanke selv om ingen turte å si det høyt. Sammen kunne vi skape noe stort.

Etter Ranus skyting dagen i forveien var vi fullt klar over hennes form. Leggingen ble derfor det store spørsmålstegnet, og dekket ga oss alle dårlig søvn. Motstanderen i første kamp, Nederland, var slettes ikke uslåelige, og vi stilte til start med trioen som kvalifiserte seg til EM. Om ikke annet kunne vi bruke litt tid på å finne ut av leggingen. Det ble en marerittåpning. På stillingen 0-7 og med dårlig tid gjorde vi et bytte i laget. Opphentingen startet, og plutselig var det likt. To etterfølgende dårlige runder av Norge gjorde det litt for enkelt for nederlenderne. Fløyta blåste og første tap var et faktum. Dette var slettes ikke det vi ønsket oss fra start!

Av alle som hadde tapt første kamp var Latvia en gledelig overraskelse som motstander i kamp nummer to. Banen var derimot langt verre. Som del av det som senere ble centercourt, var det ekstra viktig å kaste høyt og langt frem for å lykkes. Begge lag slet markant, men noen svært heldige griseflytt fra latvierne vippet utfallet i feil favør: 11-13.

Hva var dette? Var dette noe vi kunne være bekjente av? Nedturen var et faktum. Vi hadde tapt begge kampene, og herifra var alt kniven på strupen. For å gå til sluttspillet var det alfa og omega å vinne de tre resterende kampene. Vel, det var i alle fall det vi trodde. Ingenting tilsa noe annet.

Vi forsøkte peppe oss opp, og lykkes. - Bare for å synke sammen da det ble kjent at Spania ventet som motstandere. Ingenting av spillet vi tidligere om dagen hadde vist tilsa at dette skulle gå veien. Også mot Spania, da, er det mulig å være mer uheldige?

Vi kunne i alle fall forsøke å skremme de. Hente frem selvtilliten vi hadde på lager, gjøre noen kuler og se hvor langt det bar. Få noen poeng, nok til å puste ut og kanskje uroe spanjolene. Plutselig gikk kulene inn til gris. Norske kuler. Flyten varte og rakk, så fort kan det snu. 13-6 til Norge over Spania. Det var nesten så man kunne avslutte EM der og da. Norge hadde beseiret Spania og Spanias håp om EM-sluttspill var knust. Lille Norge! Overskriften var allerede klar.

Etter det gikk det bra. Veldig bra. Både mot Andorra i kamp 4 og Skottland i kamp 5 fikk vi store forsprang, men snublet i begge avslutningene. Motstanderne fikk flere poeng enn de kanskje hadde fortjent, men vi følte oss aldri truet. 13-4 i begge. Så gikk det likevel bra, tross den forferdelige starten.

Trodde vi. Lenge.

Bare vent litt, sa coach Benny. Vi kan ikke juble enda, det er fremdeles muligheter for Nasjonscup, andres resultater kan gå imot oss. Det er ikke helt, helt sikkert tre seire holder. Jeg tror kanskje det er ett land som ryker.

Og litt senere: Dette ser ikke bra ut.

Skuffelsen var så stor at det plager meg å skrive om det. Av ni land, deriblant alle de nordiske landene, med tre seire gikk åtte videre. Det eneste landet som ble dyttet ned til Coup de Nations, EMs såkalte B-sluttspill, var nettopp oss. Norge på søttendeplass, en eneste plass unna EM-sluttspill.

Ikke bare var antall seire likt. Også våre Bucholtzpoeng (Antall seire til motstanderne) var like mange som England, det siste landet som gikk videre til sluttspillet. Vi hadde videre bare ett mindre enn Nederland på 15. plass, og to færre enn trettendeplass. Scoremessig var vi nærmest overlegne: 58:39. Til sammenligning hadde Tsjekkia på andreplass 49:39. - Men skillet gikk ikke der i EM. Det gikk på en utregningsmetode vi tidligere ikke har trengt å ofre en eneste tanke: Fine Bucholtz. Vi ble felt av minste mulige margin.

Det vil ta lang tid før denne skuffelsen slipper taket.

La Petit Finale: Norvege

Vi hadde gjort jobben ved å vinne tre av fem innledende kamper, men likevel måtte vi altså nøye oss med Nasjonscupen. Det føltes ikke helt rettferdig.

Motivasjonen var uansett klokkeklar: Norge hadde vært i finalen to ganger tidligere, men aldri vunnet. Nå kunne vi gjøre noe med nettopp dette. Kunne vi bli første norske landslag til å vinne La petit finale?

B-sluttspillet ble organisert synkront med EMs sluttspill og fulgte samme oppskrift: Poolspill i åttendedels, deretter kvart-, semi- og finale. Som toppseedede ble første motstander det på papiret enkleste laget å slå: Slovakia hadde tidligere på dagen slått Jersey i kampen om 32. plass og dermed sikret seg plass i Nasjonscupen. Også denne gang åpnet vi godt, men ramlet ut av rytmen mot slutten: 13-2. Ved siden av oss skulte vi bort på Latvia som beseiret Luxembourg, og dermed fikk vi mulighet til revansjen vi hadde drømt om. Denne gangen ble kampen noe helt annet. - Men det fra begge lag. Heldigvis endte det bra for Norge: 13-9. Latvia gikk for øvrig videre som pool-toer, med seier over Slovakia i skillematchen.

Poolvinner til tross, vi hadde absolutt mer å gå på og mer å jobbe med. Det varte og rakk før motstander i kvartfinale ble offentliggjort og så var det å forsøke få seg litt søvn. Om ikke sauer, så ble i alle fall mange kuler telt den natten.

Ungarn hadde åpenbart knekt leggekoden tidligere i mesterskapet og stilte med tre leggere til start. Og de la urovekkende godt lenge. Hva som så skjedde må man nesten se videoen for å forstå. Plutselig spilte vi på topp, alt gikk inn, alt traff, kommentatorjobben til Signe ble en fest og våre supportere veivet stolte med flagget: 13-0!

Spanjolene hang over gelendret og manet seg opp til det de trodde ble deres revansje: Semifinale på centercourt.

Og hva skal man vel si. Foran fulle tribuner ble vi presentert, en etter en, med vekselsvis hell når det gjaldt uttale. Åll og Sjensto var vel mindre vellykkede forsøk. Og med glimt i øyet: Rosario Inez. Charro. Stjerna som nå fungerer som trener.

Hennes glimt forsvant etter hvert som kampen tok seg opp.  Selv om Frankrike spilte sin semifinale ved siden av oss, merket vi plutselig at publikum vendte seg mot vår bane. Det var oss de så på, det var oss de applauderte. Vi som trodde vi skulle segne sammen av nervøsitet med så mye oppmerksomhet strålte i kapp med solen utenfor. For en opplevelse det er å høre heiarop på X antall språk, og nesten alle inkluderte deres ord for Norge!

Det er kanskje bare Nasjonscupen, men det kan vi uansett være veldig stolte over: To ganger i mesterskapet lot vi spanjolene stå på banen som statister. Først i en kamp de var avhengige av å vinne for å gå til sluttspill. Den andre gangen var i semifinalen, en mulighet for de å vende hjem med noe å vise til.

Det kan være seg de vender hjem i skam og får sin dose kritikk. - Men faktum er at vi, Norge, spilte på topp i semifinalen. Det føltes som vi gikk på skyer. Om dere ikke orker se hele kampen, se i alle fall runde 2.

Dessverre sank nivået noen hakk i finalen. Vi rakk aldri å nullstille oss, og startet finalen mot Monaco stressede og litt ufokuserte. Flyten fra semifinalen manglet, og Monacos førstelegger slet oss ut. Når også skytteren begynte å ligge igjen på skuddene sine ble det enda tyngre. Spillet mot Spania blekner når vi ser tilbake på finalen. Det ble bare med nesten. 8-13 og nest øverste trinn på pallen.

Coup de Nations for kvinner 2018

1. Monaco

2. Norge

3. Hellas

3. Spania

Frankrike vant Fanny

Som tidligere nevnt fikk samtlige nordiske land tre seire i innledende, og alle utenom Norge fikk dermed gleden av å måle krefter i EMs sluttspill. Finland var virkelig sterke veldig lenge, og valset over Sverige 13-0 i første poolspill. Finland var på alles lepper i kampen etter, takket være seier også over Frankrike, som var eneste nasjon med fem seire i innledende.

I kvartfinalen mot Italia virket finsk sisu å sikre medalje, men så skjer det: En kollektiv kollaps snur 10-3 til 10-13. Verken Sverige eller Danmark gikk videre fra 8-dels poolen. Sverige vant mot England, men Frankrike ble hakket for store i skillematchen. Tove Orrbeck fortjener uansett honnør for sitt mesterlige spill i nettopp denne kampen.

Det siste nordiske landet, Danmark, havnet i en tilsynelatende jevn pool, men tapte begge. Først mot Sveits, deretter mot Tyskland.

Den største overraskelsen i EM var at ungjentene fra Ukraina gikk helt til kvartfinalen. Her ble det stopp: 13-4 til de like unge tyske jentene, regjerende europamestere i Espoir-klassen. På andre siden av sluttspilltreet røk Belgia 4-13 mot et Sveits som gjorde seg markante både på banen og tribunen. Frankrike vant enda enklere: 13-2 mot Nederland, som nok hadde forventet annet utfall av Frankrikes pool. Semifinalene ble tette og av det langvarige slaget. Mens Norge feide over Spania, ble det nervepirrende i Frankrikes kamp mot Sveits: 13-9, det ordner seg liksom alltid for de franske. Italia var på dette tidspunktet allerede klare som finalister med sin 13-10 seier over Tyskland.

Men i finalen, i finalen var det ikke mye spenning å oppdrive. 13-0!

Gratulasjoner til Anna Maillard, Angelique Colombet, Charlotte Darodes og ikke minst mesterskapsdebutanten Daisy Frigara: Europamestere 2018!

Europamesterskapet for kvinner 2018

1. Frankrike

2. Italia

3. Sveits

3. Tyskland

5. - 8. plass

• Nederland
• Finland
• Belgia
• Ukraina

Kjære lagvenninner, coach Benny, Signe som passet godt på oss og foreviget kamper, supporterne Maija, Berit og Sven som alltid oppmuntret oss: Tusen takk for opplevelsen!

Eli Gjengstø

04.10.2018