Rojale kulekastere
Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit føyde seg inn i rekken av rojale petanquespillere, da de tirsdag 4. september besøkte Holmestrand Petanqueklubb.
Anledningen var kronprinsparets fylkesreise med kongeskipet til Vestfold. Byens befolkning hadde kledd seg i sin fineste stas - inkludert HPK-trøyer. Både unge og eldre, kvinner og menn, tok imot de rojale gjester på ekte petanquevis. Kulene smalt da kronprinsen og kronprinsessen ankom anlegget på Dulpen.
Klubbleder Ingri Lie og HPK-ildsjel Ståle Baksetersveen tok følget vel imot og fortalte både om klubbens historie, aktiviteter og bragder. En liten innføring i petanque ble det også tid til, her demonstrert med hjelp av juniorspiller Arielle, før kronprinsen og kronprinsessen selv fikk forsøke seg på spillet.
«Begge viste stor interesse, og kunne fortelle at de selv spiller boccia med ungene», forteller en av de aktive utøverne, Heidi Skjørberg Nilsen. «Det kunne vi også se når Mette Marit kastet kuler. Hun la veldig godt til å prøve for første gang.» Hennes mann hadde muligens ikke samme håndlaget, men viste absolutt progresjon ved neste forsøk.
De ti minuttene petanqueklubben hadde til rådighet ble anvendt til det fulle. Kronprinsparet gikk rundt banen der flere medlemmer ventet og håndhilste på samtlige. Både kronprinsen og kronprinsessen spurte både om klubben og petanque generelt, faktisk så lenge at besøket varte nesten dobbelt så lenge som det stramme tidsskjemaet hadde angitt.
«Det var en veldig god opplevelse for alle som var der», smiler Heidi.
Samme år som de to giftet seg, 14. mai 2001, var det rojal petanqueoppstandelse litt lenger syd i fylket. Den gang besøkte Kong Harald Vallø utenfor Tønsberg. Gjennom oppslag i Dagsrevyen og aviser både i hovedstaden og mer lokalt kunne resten av Norges befolkning se landets regent spille petanque. Med i historien hører også til at det bare ble spilt 6 kuler, og kongen tapte knepent med 6 cm.
Formodentlig kan petanquekuler heretter legges, skytes og klinkes bort både på Skaugum og i Slottsparken. Skal man bli god til noe holder det som kjent ikke med å forsøke bare en gang. Muligheter til trening har han i alle fall hatt, også sammen med sine nærmeste kolleger i nabolandene.
Våre kongelige føyer seg nemlig inn i rekken av nordiske petanquespillere med blått blod. Nylig avdøde Prins Henrik av Danmark er en selvfølge å nevne i denne sammenheng. Dronninggemalen var den mest danske av franske og mest franske av danske, og hegnet godt om sine franske vaner. - Petanque inkludert, selvsagt.
HKH Prins Henrik var beskytter av det danske petanqueforbund i en årrekke, og da DPF i 2012 arrangerte EM for Veteraner uttalte han følgende:
"Ønsket om å konkurrere og forbedre seg forsvinner ikke med alderen. Å spille fire, fem kamper – eller mer – i løpet av en dag er utfordrende og krever et godt treningsgrunnlag, slik at spilleren ikke så fort blir sliten og i bedre stand til å konsentrere seg. Petanque bidrar til å bedre folkehelsen."
Godt sagt. Det kan ikke nevnes ofte nok.
Også Prins Henriks sønner, Kronprins Fredrik og Prins Joachim har spilt petanque fra barnsben av. Prins Joachim imponerte offentlig i 2014 med sine ferdigheter under et besøk i Laos. Her kunne han fortelle at han hadde spilt siden 4-årsalderen, godt opplært av sin far. Etter sigende skal han også ha bygget egen petanquebane ved sitt hjem i København.
Så om det norske kronprinsparet ikke velger å oppgradere fra boccia til petanque og blir å se kastende i Oslo-området, kan de alltids låne kuler og spille noen partier hjemme hos de danske prinser.
Fra Norge via Danmark til Sverige: Turen har kommet til avdøde Prins Bertil av Sverige, nåværende kong Carl Gustavs onkel. Takket være sin personlighet, dyrking av interesser som biler og idretter, og ikke minst en gripende kjærlighetshistorie, var han svært populær i Sverige. - Så også i Boule-Sverige.
Kongehusekspert Kjell Arne Totland forteller i sin egen blogg at Prins Bertil var «en mester i petanque (…). Han elsket dette spillet – og vant ofte lokale turneringer i franske St Maxime, der han og hans Lilian hadde sitt sommerparadis, Villa Mirage.»
Faktisk finnes også en boulodrome oppkalt etter ham i deres franske ferieparadis. Petanquespillets gleder tok han heldigvis med seg hjem til Stockholm. En egen boulehall i hans navn ble bygget på Djurgården, og i mange titalls år har det blitt arrangert Prins Bertils juniorcup. - Selv den dag i dag.
Bertil var for øvrig god venn av fyrst Rainier av Monaco, nåværende fyrst Alberts far. Muligens ble det også tid til litt tete-a-tete de to imellom, kanskje attpåtil opptrening av lille Albert? Lilleputtnasjonens boulodrome på et av Monte Carlos mange tak bærer gamlefyrstens navn og tittel, og både han og sønnen har spilt og spiller petanque. Mest kjent er fyrst Albert og fyrstinne Charlenes oppvisningskamp under Monaco Petanque Masters for noen få år siden. De to som begge har idrettskarrierer i bagasjen viste stor glede, sterkt utviklet konkurranseinstinkt og kjærlig omsorg for sin makker. Bildebyråer og media som dekket petanquefrieriet overgikk hverandre med begeistrede overskrifter.
Dronning Elizabeth av England virket øyensynlig ikke like begeistret under et besøk hos daværende statsminister Per Borten. Mer eller mindre frivillig måtte hun kaste kongelig kutyme til skogs da han inviterte henne til et slag boccia (neida, det skal ikke sammenlignes med petanque, men vis likevel litt velvilje overfor artikkelforfatter) foran et fulltallig pressekorps. En pen drakt, hatt, høyhælte sko og veske dinglende fra armen er ikke å foretrekke om man skal få den perfekte bue på kastet. Det ble kanskje ikke særlig mange poeng på henne, men det resulterte i alle fall i et smått legendarisk bilde og trolig også noen skrukker på skjørtet.
(Foto: Scanpix)
Og så sier dere kanskje: «Ja, men er det ikke…?» Og jo, visst er det Kong Olav!
Petanque og nærstående er rett og slett en kongelig tradisjon både innad i det norske og mer internasjonale kongehus. Vi oppfordrer dermed kronprinsen og kronprinsessen å holde tradisjonen ved like og videreføre spillet til sine barn. Skulle de fristes til å forsøke seg igjen, vet vi i alle fall om en dreven familie bare et lite kulekast unna.
Mange kongelige er nevnt, og nå som artikkelen når sin ende passer det å avslutte med den mest markante rojale petanquepromotøren av de alle. Den thailandske prinsessen Sringarindra (Sangwan) er her i særklasse. Som følge av revolusjonen i Thailand på 30-tallet emigrerte enken og hennes tre barn til Sveits, hvor hun skal ha blitt introdusert for vår sport. I 1946 vedtok parlamentet å gjeninnføre monarkiet med hennes sønn Bhumibol som konge. Kongemoren, som hun heretter ble titulert som, fortsatte å bo i Sveits, men som godt voksen engasjerte hun seg sterkt for å forsøke endre livet til de fattige på landsbygda. Samfunnsengasjementet beholdt hun til hun trakk sitt siste pust, og gjorde henne høyt elsket og beundret.
På det mer private plan interesserte hun seg for øvrig for idrett, ikke minst for petanque. Hun skal ha vært aktiv kulekaster helt til hun passerte nitti år. Hennes lidenskapelige forhold til petanque smittet: På 70-tallet ble petanque introdusert både i skolevesen, militæret og politietaten. I dag er Thailand et av verdens ledende land innen petanque, og rundt 80 000 spillere løser lisens hvert år. Resten av historien om petanquens fremvekst i Thailand og Asia som helhet burde være velkjent.
- Det hadde vært hyggelig om det samme kunne skje her til lands.
Skribent: Eli Gjengstø | petanque.no
