Michel Rey til minne
En av PetanqueNorges mest markante spillere gjennom tidene har etter lang tids sykdom gått bort. Vi minnes Michel Rey med godhet og takknemlighet. Tusenkunstneren har satt spor etter seg hos mange og etterlater seg savn hos flere generasjoner petanquespillere i Norge.
Michel Rey var født og oppvokst i Sveits og var en av de første som representerte Norge i Petanque-VM fra midten av 80-tallet. Det var aldri noe nei i hans vokabular, så det var naturlig for ham å delta aktivt også utenom banen.
Michel Rey var fra Sion i den fransktalende delen av Sveits. Han spilte der petanque på høyt juniornivå med gode læremestere i en nasjon som hadde vært verdensmester fire ganger. Etter at han kom til Norge, ble han en del av pionermiljøet i den første norske klubben, OPC, og med sin bakgrunn bidro han med viktig og velkommen kompetanse.
Han var en hyggelig og omgjengelig type, en god lagkamerat som spilte med mange forskjellige makkere. Han var en viktig del av det aktive og blomstrende miljøet i Frognerparken helt siden 1982, hvor det ble spilt petanque stort sett hver eneste kveld. Etter at forbundet ble etablert og etter hvert også OPC ble med, hadde han noen år med resultater på høyt nivå.
Han spilte NM-finaler tre år på rad i 1986, 1987 og 1988, og han deltok diverse ganger på landslaget, blant annet to VM, i Frankrike 1986 og Algerie 1987. Han satt i styret i forbundet og var delegat på internasjonal kongress under VM.
Lenge jobbet Michel med å lage kulisser på Nationaltheatret, men så begynte han for seg selv, med eget firma og oppdrag som var vanskeligere å kombinere med petanque på elite- og landslagsnivå. Dermed var det mange år vi så lite til ham i miljøet. Men etter hvert kom han tilbake, og han hadde mange aktive år som veteran og pensjonist. Like naturlig som det var for ham i begynnelsen å bidra til miljøet i Frognerparken, var å bidra kunstnerisk til Rommenhallen og Vestbyhallen, hvor han hadde flere utstillinger. Mange, mange petanquespillere har Michels kunstverk på stueveggene sine. Han hadde et spesielt øye for detaljer, en helt spesiell uttrykksform.
Så også på det mellommenneskelige plan. Det er først og fremst medmennesket Michel vi ønsker å hedre med disse ord. Han tok mange under sine vinger, med en unik omsorg. Han var aktiv spiller i flere tiår, og når han etterhvert ble for svekket til selv å spille, forsøkte han å komme seg til turneringer, parkspill eller offisielle turneringer, for å møte folk. - Også nye. Da seksjonen arrangerte juniortreninger var Michel aktiv pådriver for å få barna i hans omgangskrets med. For ti år siden ønsket han å gi Norges mest lovende junior på den tiden en helt unik opplevelse, ved å invitere ham med seg til Sveits for å spille turnering. Slik var Michel.
Michel ville PetanqueNorge det aller beste.
Tenn gjerne et lys for Michel på hans minneside.
Våre tanker går til Michels kone, døtre med menn og barnebarn.
På vegne av Seksjon Petanque, tusen takk for alt.
Eli Gjengstø
