EM 2019 | Herrenes mesterskap
Europamesterskapet 2019 i Albena, Bulgaria, ble en emosjonell berg- og dalbane både på og utenfor banen. Glede og sorg, sjokk og kameratskap - og ulidelig spenning under spilling, med både forsmedelige tap, innbitt kjemping frem til seier og viktige måloppnåelser. De mange opplevelsene oppsummeres i tre artikler:
(EM Presisjonsskyting 2019) (EM Veteraner 2019) (EM Herrer 2019)
GRATULERER! Kjell Rune Karlsen, Bjørn Arne Nordhagen, Benny Bel-Lafkih og Marius Breimo (coach)!
Primus motor for det kvalifiserte laget, Marius Wang, hadde ikke før satt sine bein på bulgarsk jord før han måtte vende hjem igjen. Et brått dødsfall i nær familie satte alt annet i skyggen, og Marius gjorde det eneste riktige.
Marius var før og under kvalifiseringen den fremste pådriveren for konstellasjonen. I tillegg var han i storform foran mesterskapet. «Marius Wang, Norges ambassadør» ble han hilset av utenlandske spillere, og det er noe i det. Med sin utadvendthet har han også evnen til å knytte kontakter og øke oppmerksomheten til Norge. Landslaget ble helt klart svekket av hans retur.
Marius Wang, til venstre, måtte reise hjem dagen før mesterskapet. Her avbildet sammen med Kjell Rune Karlsen og Bjørn Arne Nordhagen under landslagskvalifiseringen i mai.
Så kjente også resten av troppen på sjokket og sorgen han følte, over alt som hadde gått galt og det meningsløse i det. Og når det største sjokket hadde gitt seg, empati over at han ikke fikk delta i et mesterskap han hadde forberedt seg så godt til.
Det ble en annerledes oppladning til EM, og på mange måter en annerledes innstilling til spillingen. Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih som hadde reist til Bulgaria sammen med Marius som supporter, måtte brått omstille seg til å nå skulle delta. I tillegg hadde verken Kjell Rune Karlsen eller Bjørn Arne Nordhagen tidligere deltatt i EM eller VM. Den eneste rutinerte var dermed Gabriels far, Benny Bel-Lafkih, som etter kvalifiseringen var bedt med som fjerdespiller. To internasjonalt uerfarne spillere og kamerater fra Holmestrand samt Norges mest meritterte spiller og hans tenåringssønn, på ett og samme lag.
Coach Marius Breimo hadde nok å gjøre. Alle forberedelsene han hadde gjort, alle tankene rundt arbeidsoppgaver innad i laget, krevde endring. Alle måtte igjen prates med, laget måtte bygges på nytt. De fleste bestanddeler var de samme, men likevel helt annerledes.
Og selv om man kanskje er kommet dit at man kan tillate seg å forvente A-sluttspill for å være fornøyd med innsatsen, måtte dette kvalifiseres som unntakstilstand. Desto sterkere er prestasjonen, omveltningen de involverte måtte takle, og at de oppnådde resultater Norge på herresiden faktisk ikke tidligere har fått.
For to år siden kvalifiserte Norge seg til VM ved å bli blant de 24 beste nasjonene i EM. Marius Wang, Hubert Paillac, Youssef Taoubane og Benny Bel-Lafkih er kanskje det rent teknisk sterkeste laget vi har sendt til utlandet på lang, lang tid, så sterkt at de var rangert som nest beste lag etter innledende.
Nå var det bare en av de igjen.
En av de uten særlig rutine skulle til alt overmål først ut av alle. Kjell Rune Karlsen har masse rutine og meritter på norsk jord, men internasjonalt er erfaringen nærmest på null. Det er veldig enkelt for de som ser på å si at øvelsen Presisjonsskyting er fantastisk når det går bra, men uvesentlig om det går dårlig. For den som står enslig på skytematta er det en konkurranse for seg selv, men samtidig skyter man på vegne av hele landet. Det kreves å gå noen runder med seg selv for å stenge ute alt annet, særlig når man gjør dette for aller første gang.
Desto større opptur ble det da Kjell Rune taklet det hele så godt som han gjorde, ekstra stor lettelse for hele laget og resten av delegasjonen. Og omskyting? Nei, den var det bare å riste av seg fortere enn svint, når det gikk som det gikk var den delen uvesentlig.
Etter å ha fulgt veteranene i deres mesterskap var det også for de andre spillerne på høy tid å teste ut egne kast, finne ut av underlaget og bidra til lagets beste. Det var en giret og spent gjeng som ikledde seg landslagstrøyer og trasket de få hundre meterne fra hotell til hall fredag morgen. Dette skulle bli en lang dag, fem kamper skulle spilles, og følelsen skulle forsterkes av stadig veksling mellom forsmedelige tap og himmelbratt spenningskurve med påfølgende jubelrop.
Første motstander var både skremmende og gledelig. Vi kunne ikke forvente å slå Spania, men vi kunne derimot få mange velkomne bucholzpoeng, all den tid Spania ble antatt å få mange seire i innledende. Denne antakelsen viste seg å stemme. Begge to, altså.
Det ble tap, selvfølgelig ble det det. En seier over Spania ville resultert i artikkel umiddelbart etter oppnådde tretten poeng. Norge stod likevel ikke med lua i hånden: Vi startet bra, men på stillingen 3-4 sa det stopp. De tre spanske senorer skjøt oss av banen med sine carreauer: 4-13.
Se kampen: Norge vs Spania
Med tap i første møtte vi derfor et lag som også hadde tapt. Oddsen var minimal for overkommelig motstand. Et lite trykk på sekretariatets pc avslørte tyrkisk motstand. Fire unggutter vi ikke hadde sett tidligere. Norge legger nært, fjerner kuler og utnytter at Tyrkia sliter med å komme inn i spillet. Vi leder hele 12-4, men sliter så med å få det siste poenget. I begynnelsen tenker vi kanskje at det ikke er noe stress, forspranget er stort, dette løser seg, men Tyrkia gir seg ikke. De viser hvorfor skytteren gikk rett til kvartfinale i Presisjonsskyting, og leggekulene deres kommer plutselig inn til gris. Det holder på å gå skikkelig galt: Tyrkia utligner til 12-12 og har to kuler for å avgjøre. De greier det ikke, nervedramaet går over i norsk jubel. 13-12
Se kampen: Norge vs Tyrkia
Vi skulle kjapt komme ned til bakken igjen. Norge er for nølende i starten mot de danske drenger og klarer ikke gi de nok motstand. Danmark leker seg til seier, særlig mellomspilleren Emil storspiller. Gabriel får sin debut som erstatter for Kjell Rune, men på et for sent tidspunkt, og rytmen rekker ikke endres før danskene har fått 13 poeng. Norge? Kun ett! 1-13
Kampen ble live streamet på Dansk Petanque Forbund.
Vel vitende om at det kreves minst tre seire for A-sluttspill blir fjerde kamp en nøkkelkamp for å kunne gå videre. Nok et tap vil bety over og ut. Som i de tre tidligere ble også denne startet med Kjell Rune, Bjørn Arne og Benny. Også her blir Gabriel byttet inn, men denne gang for sin far. Heller ikke nå er det mulig å snu trenden: Tsjekkia fosser frem til samme forsmedelige sifre som mot Danmark. 1-13
Se kampen: Norge vs Tsjekkia
Status etter fire kamper er altså tre tap og en seier. Drømmen om A-sluttspill er smadret, men også den femte kampen er av stor viktighet. Vinneren slipper mellomrunde for plass til Europamesterskapets B-sluttspill. I likhet med oss har også Hellas kun en seier og positiv utgang er følgelig like viktig for de. Hellas som petanquenasjon er et av de aller nyeste, men kapteinen på laget er velkjent, særlig for to av spillerne som møtte ham i kamp under vårens VM. Her er det bare å stålsette seg for noe uvanlig sterkt engasjement, og det tenker kanskje dommerne også - hele to dommere står klare ved banen. En tredje står like ved.
Kjell Rune, Gabriel og Benny åpner med et tungt sukk: Fire greske poeng i første runde er faretruende, men Norge rister det av seg og jobber seg opp til 10-5. Så skjer det noe nok en gang, stressnivået øker mens alle kuler måles og dommerne tar tiden. Plutselig har Hellas kommet opp til 10-9 med bare ett grisekast igjen. Vi virker å være ille ute i siste runde, men med tre mot tre kuler legger Kjell Rune først en kloss på 12 meter - før han spiller den inn og lager to poeng! Hellas fjerner bare en, og det er ingenting i hele universet som tilsier at vi skal gamble med å kaste flere kuler. 11-9.
Se kampen: Norge vs Hellas
Lettelsen er stor, vi slipper den fryktede mellomrunden, utslagsrunden, og kan lade om og vente på pool-inndelingen. Etter fem runder innledende står vi altså igjen med to seire, en for lite til A-sluttspill. Hadde vi greid dette ville vi med letthet ha kvalifisert oss til neste års verdensmesterskap. Nå må vi gå videre fra åttendedelspoolen, som en av to.
Så kalles det heller ikke Nasjonscupen: Det andre sluttspillet i EM for herrer fungerer som ren kvalifisering til VM og kalles derfor B-EM. Europa har 24 plasser, og makter ikke Norge dette kravet vil norske herrespillere stå uten mesterskap helt frem til 2021.
Bjørn Arne, Kjell Rune, Gabriel og Benny spiller ikke bare for seg selv. De spiller for samtlige norske herrer.
Og det er ikke hvilke som helst land som må ta til takke med B-EM. England er der, Monaco, Portugal, Finland. England er eneste nasjon med tre seire uten avansement. Finland har lidd en lignende skjebne: Tross 2 seire må de spille mellomrunde for å kvalifisere til B-EM. Den største overraskelsen er likevel Monaco med kun to seire, det meste grunnet svært uheldig trekning.
I A-sluttspillet troner Frankrike på topp med fem seire. Likevel fikk de nokså få bucholzpoeng, og må derfor sies å ha vært mer heldige med sin trekning. Hele syv nasjoner har fire seire i innledende. Mer om det lenger ned.
Fredag blir lang og nervepirrende med ville spenningskurver. Også lørdagen skal bli mentalt utmattende. Nå er oppgaven klar: Vinne to kamper i 8-delspool og kvalifisere seg til VM. Motstanderne er England, San Marino og Ukraina. Grunnet vår seeding slipper vi i det minste å møte engelskmennene i første kamp. Hva kan så Ukraina by på av motstand?
Skummelt mye, viser det seg. Norge spiller en bra kamp hvor de presser Ukraina fra start, og ukrainerne spiller også bra. Det blir en jevn kamp, men norske carreauer og knallgode førstelegg dytter det hele i vår favør. Vi er i rute og har to forsøk på ny seier og avansement. 13-9
Se kampen: Norge vs Ukraina (1)
I den andre kampen går det som antatt: England vinner med store sifre over San Marino, selv om det ofte bare har blitt med ett og ett poeng. Mot Norge i andre poolkamp straffer de oss derimot særdeles dyrt. Den engelske skytteren treffer og ligger igjen hele tiden. Norge forsøker å forsvare seg, men klarer ikke yte nok motstand og England vinner velfortjent. 3-13
Se kampen: Norge vs England
Nok en gang, altså: Kniven på strupen. Det er nå eller aldri, det føles viktigere enn noen gang: Vi MÅ vinne.
Den som kanskje kjenner aller mest på presset, Benny, står frem som kampens klart beste spiller. Leggespillet byr på desto større problemer. Verken Kjell Rune eller Gabriel klarer helt å finne ut av dette, og på stillingen 4-9 til Ukraina foretas spillerbytte. Bjørn Arne kommer inn for Gabriel, og denne gang merkes byttet umiddelbart. Etter hans innhopp trenger Norge bare tre runder for å vinne. Målet er nådd til enorm glede for alle med rødt flagg på brystet. 13-9
Se kampen: Norge vs Ukraina (2)
Spillerne har taklet motgang og nerver i høyspenn, Norge har gått videre til kvartfinale i B-EM og sørget for at norske herrespillere kan kjempe om landslagsplass til VM 2020. Det er stort.
Alle kuler, alle poeng, alle seire fra nå av vil være ren bonus. Vi går til banen hvor Russland er klare for kvartfinalefeide med store smil og lettede hjerter. Dette blir bare gøy.
Men det er klart, konkurranseinstinktet lever så absolutt. Nå blinker en medalje i det fjerne. Kampen starter veldig likt som foregående kamp, og nok en gang gjør Bjørn Arne et befriende innhopp og evner å snu kampen. 6-11 blir til 13-11. Vårt eminente heiakor på tribunene kan igjen juble. Nå er vi garantert medalje!
Se kampen: Norge vs Russland
Og selve semifinalen? Vel, her er det ikke stort å skrive. Monaco som slettes ikke skulle vært i B-EM feier over oss med bombesikre skudd som ble liggende. De skyter oss rett og slett av banen, og kampen er over på et blunk. 0-13. Det er så solid spilt av miniputtlandet at det ikke en gang er beskjemmende å ikke få et eneste poeng. 0-13
Se kampen: Norge vs Monaco
Det er rett og slett ikke lov å være skuffet. Vi greier målet vårt om VM-plass, og vi får for første gang medalje i herrenes seniorklasse. Ut i fra forutsetningene: Vi har defintivt fått mer enn vi kunne håpe på!
Hva skjedde så videre?
Også England får bronse i B-EM etter 8-13 mot Portugal i sin semifinale. Da hadde de vunnet en enkel seier over Tyrkia i sin kvartfinale, mens Portugal slo ut Finland. Monaco som hadde slått ut vertslandet Bulgaria i kvarten og høvlet over Norge i semi vant også finalen: 13-7. Gratulasjoner til Monaco!
I A-sluttspillet gikk våre naboland Sverige og Danmark begge videre fra poolspillet. Solide mesterskapsnasjoner som Tyskland og Nederland røk derimot ut. Frankrikes unge mannskap slapp bare inn ett poeng totalt i sin pool, men ble ydmyket av Belgia i kvartfinalen. Spania slo ut Danmark og mesterskapets store overraskelse, Slovenia, gjorde det samme med Sverige. Italia på sin side vant fanny mot Luxembourg. Dermed var det bare fire nasjoner igjen:
Belgia mot Spania og Italia mot Slovenia. Kort tid etter: To nasjoner. Spania rakk å få fem poeng før det hele var over, mens Slovenia ikke hadde noe mer å gi i sin semifinale. De var allerede mer enn lykkelige og fornøyde. Så gjenstod bare finalen, en høyst severdig finale som ikke trenger noen ord, bare flere seere:
Se høydepunkt: EM 2019 Finale
Gledesscenene er verdt det i seg selv. Det kunne ikke blitt mer spennende!
Gratulasjoner til Diego Rizzi, Alessio Cocciolo, Florian Cometto og Andrea Chiapello, Europamestere 2019!
Europamesterskapet for herrer
18. - 22. september 2019, Albena i Bulgaria
1. Italia
2. Belgia
3. Slovenia
3. Spania
B-EM
1. Monaco
2. Portugal
3. NORGE
4. England
Tekst og foto: Eli Gjengstø | petanque.no
