Kongen ble kronet for 13. gang

Det 48. verdensmesterskapet i Petanque for herrer er historie. Stjernene fra Frankrike seiret både i Trippel og i Presisjonsskyting. Den største helten av alle ble likevel et 16 år ungt stjerneskudd fra Marokko.

Med et VM lagt til andre siden av Atlanteren, med uregelmessige oppdateringer og hakkete live streaming, ble det en utfordrende affære å servere nyheter underveis. Dette tar vi igjen i det følgende når det aller viktigste blir oppsummert:

Foto: Alain Bergeron, Le Journal de Quebec (link)

Stjerneskuddet

16-år unge Hicham Boulassal fra Marokko skjøt seg til kjendisstatus i Petanque-verden da han dundret til med 50 poeng i Presisjonsskytingens kvalifisering. Med 18 av 20 treff tronet han på toppen, og dyttet italienske Diego Rizzi (48 poeng), nederlandske Kees Koogje (47 poeng) og thailandske Thanakorn Sangkaew (45 poeng) nedover listen. Etter omskytingen fikk de fire selskap av Rakontoninosy Taratra fra Madagaskar, Dylan Rocher fra Frankrike, Francois Ndiaye fra Senegal og Adrien Daunois fra Luxembourg. Ingen hvem som helst noen av disse, og regjerende verdensmester Sok Chanmean fra Kambodsja får være et talende bevis på hvor tøft det kan være å takle presset. Han kom ikke en gang til omskyting.

Den spede unggutten fortsatte å imponere i sin kvartfinale da han oppnådde hele 53 poeng i kvartfinalen over den luxembourgske skytteren. I semifinalen gikk det dessverre tyngre. Kanskje var alvoret i ferd med å ta overhånd. Madagaskars Taratra hadde overtaket helt fra første øvelse, og i fjerde øvelse ble det null treff for vår unge helt. Han gikk til griseøvelsen på stillingen 21-39, og så skjer det som ofte skjer: Treffene kommer når håpet er ute. Hicham Boulassal skyter ut alle grisene, men med treff også fra motstanderen er det kjørt: 36-44.

- Men det ender ikke der. Bare noen timer senere står han på finalebanen sammen med sine makkere. La Grande Finale. Det blir ikke større: Verdens beste skal kåres. Motstanderne er Quintais, Rocher, Lacroix og Suchaud. Navn og spillere han trolig har sett opp til og beundret siden han kastet sin første kule. Kanskje en dag blir han like stor.

Dessverre fikk han i finalen ikke helt vist hva han er god for, men du verden. Gutten er bare 16 år. Han har et hav av tid.

Enn så lenge kan han henge opp på veggen to medaljer fra VM for herrer. - Sammen med fjorårets sølv fra Junior-VM. Hircham Boulassal, dere. Hircham Boulassal.

Kongen ble kronet for trettende gang

Det var i forkant og underveis i verdensmesterskapet enorme, virkelig enorme, forventninger til Frankrike. Det blir derfor ekstra imponerende at Quintais, Rocher, Lacroix og Suchaud taklet alt presset ved å belønnes med gull søndag 16. september.

- Dylan Rochers andre for dagen, dog det litt mer komplisert.

Første gang Quintais stod på øverste pallplass i VM var i 1991. Bedriften gjentok han to år senere. I 1995 feiret han på nytt, den gang med novisen Suchaud. Så var det gjort også for sistnevnte: Samspillet lykkes 100 % året etter. I 1998 ble Quintais nok en gang verdensmester før han skapte petanquehistorie med VM-triumf tre år på rad med Suchaud og den etter hvert temmelig kjente Lacroix. Fjerdespiller disse tre årene var Eric Sirot. I 2004 måtte drømmelaget ta til takke med bronsemedaljer, før Suchaud og Lacroix på nytt kunne iføre seg verdensmestertrøya i 2005. Det samme skjedde i 2007 og 2008, begge gangene med kongen selv, Phillippe Quintais, som trener. Avgjørelsen om VM kun annethvert år gjorde VM-tittelen om mulig enda mer attraktiv, og hva er vel bedre enn å seire på hjemmebane? I Marseille i 2016 skjedde nettopp det: Suchaud, Lacroix, Bruno Le Bourcicaud og 20 år unge Dylan Rocher. - Skjønt, han var absolutt ikke noe uskrevet blad tross sin unge alder. Året i forveien hadde han seiret både i Europamesterskapets trippel og skyting. Og mens vi er inne på det: Det samme gjorde han senest i fjor, sammen med nettopp Quintais, Suchaud og Lacroix.

Vanskelig å følge med? Merittlisten til de fire er nesten uendelig. - For vi har enda ikke snakket om antall ganger de fire har vunnet det franske mesterskapet. Slik som at Lacroix i år gjorde storeslem med gull både i Singel, Dobbel og Trippel. Han må i minste fall kunne tituleres kronprins.

Etter forrige VMs bronse, fikk Quintais på nytt innpass i det aller fremste laget i fransk petanque - og verden for øvrig. På søndag ble kongen kronet på best tenkelige vis: Verdensmester for trettende gang.

Se video: VM 2018, finale

Godt ledet av guru Alain Bideau lå det lenge an til en like overbevisende seier i finalen som i semifinalen. Scoretavlen viste 10-0 før Marokkos begynte innhentingen. Det ble med 7 poeng, før petanquens superstjerner kunne vise ekte idrettsglede.

Det er noe rørende med deres samspill, de fire store som alle med rette kan tituleres som verdens beste, men som likevel er aller best sammen.

Foto: FIPJP

Skjønt de gikk ikke aldeles ubeseiret gjennom VM. Etter en enkel seier over Jersey (13-2) i første innledende, bød tilfeldighetene på fyrverkeri i andre runde: Frankrike mot Madagaskars hadde de flestes oppmerksomhet. - Og tilskuerne fikk valuta for penger og tid: 13-12 til Madagaskar, med litt dårlig stemning som avslutning. I tredje runde stod Nederland klare etter et stort tap mot naborivalen Belgia. 13-10 til Frankrike. Så var det atter slutt på spenningen: 13-1 mot Estland og 13-2 mot Spania er rett og slett overbevisende tall på tampen av monradspillet!

Monaco og Madagaskar gikk begge ubeseirede gjennom innledende, og også Thailand, Italia og Belgia ble rangert foran Frankrike grunnet flere Bucholtzpoeng. For øvrig hadde kun Monaco færre baklengs enn Frankrike.

De åtte beste hadde alle walkover i første pool-match, så også Frankrike på sjetteplass. Sveits slo Tahiti 13-2, og skulle dermed ut i poolens vinnerkamp mot Dream Team: 13-1 til Frankrike. Belgia hadde gått videre som pooltoer etter Marokko, og ventet i åttendedels. Belgierne gjorde heroisk innsats, men måtte se seg slått ut av VM med 11-13.

Litt hjerte-i-halsen-opplevelse, muligens, om disse herrer noen gang lar seg stresse av litt nerver. Trolig ikke. Nå skulle det definitivt vinnes: 13-5 over Thailand i kvart, 13-0 (!) over Senegal i semi. Finaleplassen var sikret, men presset fra hjemlandet og verden i helhet var abnormt. Her gjaldt kun en ting: Å vinne hele greia.

Marokko på sin side hadde akkurat slått Tunisia 13-8 i sin semifinale. Langt tettere oppgjør var det i kvartfinalen, da Italia måtte takke for seg med 12 poeng. Sveits fikk ni poeng i åttendedels. Marokko endte på 11. plass etter innledende, men vant begge poolkampene relativt greit: 13-6 over Taipei og 13-2 over Belgia. Taipei var for øvrig også deres første motstander i innledende: 13-0! Med 13-2 over Portugal i andre runde hadde marokkanerne fått en drømmestart. Så fulgte to knepne tap: 8-9 mot Italia og 11-13 mot Spania, før avansementet ble sikret med 13-6 over vertsnasjonen Canada.

I finalen fosset franskmennene frem. Marokkos fremste spiller El Mankari ble byttet ut etter noen runder, og kampen begynte så smått å snu. Da Frankrike ledet 10-0 fikk Marokko endelig sine to første poeng. Det stoppet på sju.

Phillippe Quintais på benken satt rolig helt frem til det trettende poeng var en realitet. Så jublet selv en garvet storspiller, mens Lacroix hoppet opp på Rocher.

- Og Suchaud? Jo, han kom da slentrende etter, litt lutrygget og nonchalant med et jovialt smil om munnen, selvsagt etter å først ha takket sine motstandere høflig for kampen.

Foto: FIPJP

Dømt er dømt?

Det er med en viss bismak vi applauderer også den regjerende verdensmester i Presisjonsskyting. - Det stormer i sosiale media. Dømmingen i VM Presisjonsskyting var klanderverdig ved flere tilfeller, så også i finalen. Fortjent eller ikke, det var til den nybakte verdensmesters favør.

Verdens beste skytter har nemlig en heller omdiskutert skytestil. Ved skudd går han særlig på de lengste distansene opp på tærne, noe som gjør det vanskelig å holde balansen. - Med det resultat at han av og til går ut av ringen før kulen har landet. Regelboken er entydig: Kulen skal i slike tilfeller dømmes død.

Den franske superstjernen Dylan Rocher karret seg nemlig så vidt videre til semifinale etter en høydramatisk kvartfinale mot nederlandske Kees Koogje.

På stillingen 44-39 til Koogje før Rochers siste skudd på gris, går franskmannen tydelig ut av ringen før kulen treffer grisen. Kula burde vært dømt død, og det er uforståelig for de fleste at dommeren ikke reagerte.

Nederlenderen skulle gått til semifinale og franskmannen skulle ha røket ut. Derimot blir det altså vurdert helt likt mellom de to og dermed omskyting på 7 meter. Denne vant Rocher 16-10, isolert sett velfortjent, men det stopper dessverre ikke her:

Se video: VM Presisjonsskyting 2018, finale

I finalen mot Madagaskars Rakotonisy Taratra ledet Rocher 42-37 før grisene. Rocher hadde i sin semifinale mot Diego Rizzi briljert med 55 poeng hvorav 20 var på gris, men et lite miss av ham i finalen kunne gi verdensmestertittel til Madagaskar.

Det starter lovende - for begge. Både Taratra og Rocher får fulltreffere på seks og syv meter. Så endrer spenningen seg til parodi. Det samme skjer på åtte meter, men likevel skilles himmel og helvete: Taratras glede over fem poeng på tredje gris går over til høylytt frustrasjon: Kulen dømmes død av fotdommeren.

Dylan Rocher er verdensmester!

I viraken som fulgte ville Rocher vært fullstendig umenneskelig hadde ham truffet den påfølgende grisen, så han bommer. Her burde det ha stoppet, men dessverre understrekes parodien. Dommeren velger å gi også ham rødt kort - for å ha gått for tidlig ut av ringen. Akkurat som det endret det faktum at Taratras muligheter allerede var smadret, eller at det reddet dommerens ære.

Om den madagassiske skytteren har nerver av stål eller rett og slett bare var tent på å bevise sin urett vites ikke, men faktum er at han traff gris også på ni meter. Føttene var godt plantet i bakken, i alle fall i den grad man kunne være skråsikker på noe ved å se på den hakkete streamingen. Likevel fikk han utdelt sitt andre røde kort av fotdommeren.

Det var nesten litt uvirkelig å være vitne til det hele. Både Dylan Rocher og Rakotonisy Taratra skjøt i realiteten 57 poeng i Verdensmesterskapets finale. En av de fikk to røde kort. Den andre ble verdensmester.

At en eneste dommer fant det nødvendig å gå til slike drastiske skritt i en VM-finale er i beste fall uheldig. Det endte med katastrofe for Madagaskar og antiklimaks for Frankrike. Det hele ble en litt ubehagelig seanse, og selv om Dylan Rocher fortjener all mulig applaus, dominerer sympatien for Taratra.

Diskusjonen på sosiale medier koker om Frankrike favoriseres, følgelig i lys av lignende situasjoner i tidligere år, hvorvidt de underkjente kulene faktisk var riktig dømt eller ei, eller om det skal være rom for menneskelige feil.

Kanskje var det riktig dømt. Det hadde like fullt vært ønskelig at de ansvarlige, det være seg dommere eller det internasjonale forbundet, kanskje også det franske forbundet, hadde uttrykt en viss ydmykhet. Verdensmesteren ville kanskje attpåtil blitt stilt i et bedre lys.

All den tid Petanque forsøkes innlemmes i de olympiske leker skulle man forventet en mer konsekvent dømming. For rett skal være rett, dømt skal være dømt.

Felles nordisk skjebne

Med kun 1 seier av 5 mulige endte Norge på 40. plass i VM. Norge møtte Danmark i Nasjonscupen og tapte 13-6, og måtte dermed ut i skillematch (16-dels) mot England. Kampen endte 3-13 mot engelskmennene som senere endte på tredjeplass. Nasjonscupen ble for øvrig vunnet av Mauritania. Nærmest til å slå de ut var faktisk Danmark, som røk med ett poeng i skillematchen. Tapende finalist var Tahiti, mens Kambodsja røk mot Mauritania i sin semifinale.

Norge vs Danmark

Norges første kamp i innledende endte med tap, men sifrene tyder på nokså tett oppgjør: 9-13 mot Israel er absolutt ingenting å skjemmes over. Heller ikke 2-13 mot Luxembourg var overraskende, men 11-13 mot Japan i tredje kamp var nok litt tyngre å svelge. Nå lå Norge dårlig an til å avansere til sluttspillet, selv om motstanderne i de to første kampene kunne gi oss greit med Bucholtzpoeng. Uansett var det alfa og omega å vinne de to resterende kampene.

Norge vs Japan

Fjerde runde endte endelig med norsk seier. De mexicanske mesterskapsdebutantene fikk bare fire poeng mot Norge. Plutselig var drømmen om sluttspill likevel ikke utenkelig. Polen ble trukket som femte og siste motstander. 7-13. Dessverre.

Heller ikke i VMs Presisjonsskyting gikk det Norges vei. Johnny Skjørberg oppnådde 16 poeng i kvalifiseringen. Grensen for omskyting gikk ved 36 poeng, og ingen nordiske skyttere gikk videre. Svenskenes skytter William Silfverberg var definitivt nærmest, med 35 poeng.

Foto: Signe Hovind / Arkiv

Det ble med nesten også for finnenes og danskenes trippellag: Finland på 25., Danmark på 26 og det var kun de 24 beste nasjonene som gikk videre til sluttspill. Sammen med Norge på en forsmedelig 40. plass kan vi vel si at dette VM ikke vil vies et større kapittel i Nordens Petanquehistorie. Svenskenes 14. plass ble en fattig trøst, selv om de røk ut av sluttspillpoolen og deretter tapte første kamp i Nasjonscupen.

Om to uker er det nye muligheter for Norges landslag. Denne gang i Europamesterskapet for kvinner. Følg med, følg med...

_____________________________________

Tekst: Eli Gjengstø | petanque.no