Herre-VM 2016 | Betraktninger ved reisens slutt

Marius Wang, Bastien Testaniere, Hubert Paillac og Jean Jaques Razaka representerte Norge under Verdensmesterskapet i Petanque 2016. Delegasjonsleder Signe Hovind oppsummerer oppturer og nedturer i reisebrevet fra Madagaskar.

Betraktninger ved reisens slutt

Madagaskar seiret på hjemmebane og lot oss få oppleve en magisk finalestemning. Hjemmepublikumet var der fra første kamp på fredag morgen og nesten løftet laget til topps på pallen på mesterskapets siste dag. Og spillerne var best da det gjaldt som mest, etter 5 innledende runder lå Madagaskar nemlig på en «beskjeden» 17.plass, med 3 seire. Laget måtte ut i skillematch mot Spania for å gå videre fra puljespillet videre i VM, men deretter var Madagaskar uslåelige. Gratulerer!

For Norges del ble VM-deltakelse en realitet først på sensommeren. Vi var jo ikke kvalifisert etter EM-resultatet fra Bulgaria, men på grunn avbud fra andre nasjoner fikk vi VM-billett. Kun ett lag meldte seg til utlyst kvalifiseringsturnering, og således ble Bastien Testaniere, Marius Wang, Hubert Paillac og Jean Jaques Razaka, alle fra Oslo Petanque Club, meldt på som Norges VM lag 2016.  Pappa Wang og Huberts gode venn Guillaume fra Marseilles ble med som supportere

Etter en nesten ufattelig lang flyreise, hvor vi i time etter time kun skuet ørkensand, landet vi godt over midnatt på Madagaskar, en totalt ukjent del av verden for de fleste av oss. Men Jean Jaques hadde kommet hjem igjen, etter nesten 50 år. Det ble et tårevått gjensyn med blant andre to søstre og en bror. I de kommende dagene så vi knapt snurten av den hjemkomne bror – selvfølgelig hadde de mye å ta igjen.

Akklimatisering og oppladning innebar blant annet hotellbytte. Ikke optimalt, men så lenge det føltes som å flytte fra en kondemnert boligblokk til et 4 stjerners hotell med god europeisk standard, nå også uten firfisler og andre småkryp, gikk det ganske så greit.   Vi forsøkte oss på en byvandring, men fikk raskt beskjed om at det var ikke tilrådelig, i hvert fall ikke der vi hadde lagt vår «utflukt». Etter tips fra annet landslag engasjerte vi sjåfør for resten av oppholdet – det var gull verdt, til tross for at trafikken til tider var ganske så stillestående. Han bragte oss i hvert fall trygt gjennom Antananarivo, en hovedstad preget av enorm fattigdom og stedvis høy kriminalitet.  Men synsinntrykkene og luktene har vi nok alle tatt med oss hjem – småbarn som tok vare på hverandre på gaten etter mørkets frembrudd, fisken og kjøttet på fortauet som var dekket av fluer, mødre med barn på armen som fra tidlig om morgenen forsøkte å tigge til seg noen sedler – det var lett å se apatien i de unge ansiktene.  For har man penger så kan man få... Men vi så også glade skolejenter på utflukt, barn som har alt lagt til rette for en god fremtid – ufattelige kontraster, der de lever side om side i samme by.

Vi besøkte den stedlige petanque-klubben, men fikk knapt tatt kulene ut av sekken før en formidabel regnskur la hele området under vann.  Heldigvis ble dette vårt eneste virkelig møte med regntiden.  Noen av spillerne ladet opp med et par turneringer, noen foretrakk spa-opphold mens noen av oss forsøkte å få med oss litt historie og besøkte en tidligere kongelig eiendom, for tiden under restaurering på grunn av ildspåsettelse. En kunnskapsrik guide ga oss en god innføring i landets historie, med tilbakeblikk på så vel britiske som franske interesser i landet. Madagaskar ble fransk koloni i 1895 og landet fikk først sin selvstendighet i 1960. I kolonitiden ble det gjort mye i forhold til å sikre barn og ungdom skolegang, men det er fortsatt mange som ikke er så heldige at de får ta del i et slikt gode. For øvrig var guiden veldig ivrig når det kom til alle giftmordene tidligere regenter ble utsatt for – rene kriminalhistorien.  Ikke rart at kongen sov i en seng plassert 2 meter over bakken!

Kongressen

Kongressen forløp omtrent slik som kongressen i FIPJP alltid gjør. Minst mulig dokumenter er sendt ut på forhånd. Alt foregår på fransk, og såpass hurtig/utydelig at selv tolkene har vondt for å følge med. Årsrapporter fra alle kontinenter leses opp, alt virker på stell i Europa, mens det afrikanske forbundet synes å ha store samarbeidsproblemer, trolig mye politikk i dette. Claude Azema, presidenten i FIPJPs imponerende reisekalender presenteres – ingen skal kunne i at den mannen ligger på latsiden når det gjelder forsøket på å få petanque (eller beslektet kulesport) inn som prøvegren i OL.  Regnskapstall og budsjett farer over skjermen og plutselig er det valg. 4 sittende styremedlemmer var på valg og eneste nye kandidat var «vår» (Sveriges) Lasse Franck. Men, som nykommer har man dessverre ikke store sjansen for å bli valgt inn i FIPJP-styret (og attpåtil ikke kommer fra et franskspråklig land). Det var veldig synd at ikke Lasse nådde opp – han er en kunnskapsrik mann både når det gjelder petanquesporten generelt, men særlig som organisator og ikke minst nyhetsformidler/informasjonsmedarbeider. Og der trenger FIPJP påfyll!

I forhold til kommende mesterskap er det klart at Kina blir arrangør av VM for damer i 2017. Mesterskapet vil gå av stabelen syd for Shanghai en gang i oktober.

Det er for tiden to kandidater til VM for herrer 2018; Benin og Canada. Valget vil bli foretatt av FIPJP-styret – etter hvert.

Vi ble videre forespeilet at det skulle vedtas enkelte endringer i spillereglene på Kongressen, men fikk bare beskjed om at endringene (i vedtatt form??) ville blir sendt ut senere. Kjekt med grundig informasjon!?!

Som siste punkt på dagsorden står jo alltid trekning av så vel første kamp som startnummer i presisjonsskytingen. Både Norge og Danmark kunne vel ønsket seg en ukjent motstander når man først hadde reist «halve jorda» rundt, men trekning er trekning. Det hører jo med til historien at Danmark møtte Sverige i kamp nr. 2.

VM for Norge

Presisjonsskyting

VM arenaen var fordelt på to haller innenfor samme inngjerdede og bevoktede området.  Presisjonsskytingen torsdag kveld foregikk i hovedarenaen med god plass til publikum. VM-alvoret begynte nå å ta tak i gutta våre, og da Hubert startet i skytekvalifiseringen var det ikke vanskelig å se at han var preget/tynget av alvoret. Den raske skytearmen ville overhode ikke samarbeide med resten av kroppen og det ble en heller trist VM-debut for unge herr Paillac. Heldigvis traff han grisen på 6 meter og gikk opp til 14 poeng. En fattig trøst, men det var spillere bak ham.  Og vi var ferdige med øvelsen og kunne ha fullt fokus på VM i trippel!

At det er mye nerver med i presisjonsskyting har vi jo sett før også, og i årets VM var det en tydelig nedgang i score jo lenger frem i konkurransen man kom. Etter innledende omgang og i kvalifiseringsomgangene kunne vi se scorer over 50-tallet, mens finaleomgangen ble vunnet av Sok Chan Mean fra Kambodsja med 36 poeng over franske Bruno Le Boursicaud med «bare» 29 poeng (han skjøt 50 poeng i semifinalen!). Den kambodsjanske skytteren fikk for øvrig en overdådig velkomst da laget vendte hjem igjen. Mottagelse på petanquestadion, med blomsternedleggelse for petanqueguden, bilkortesje gjennom Phnom Pehn og en hyggelig pengesum fra statsministeren.

Banene

Banene var lagt oppå henholdsvis parkett i den store hallen, og på betong i den lille hallen. Banene skulle ligne en naturlig petanquebane på Madagaskar, hard og med en del steiner. I forhold til alle «grushaugene» VM er spilt på tidligere, med plater som forskyver seg, hull rett ned i betongdekket osv. virket banene veldig bra. Selvfølgelig krevde banen at du fant ditt nedslagsfelt, men det er jo elementært når man kommer til VM-sammenheng.

Kamp 1: Norge – Danmark

Her var vi jo så heldige at danskene streamet kampen (undertegnede greide ikke å få kontakt med omverdenen dessverre). Vi visste jo at dette ville kunne bli en tøff start, men vi hadde vel trodd at gutta skulle henge med i større grad. 2 poeng ble ikke mye å skrive hjem om (2-13).

Kamp 2: Norge – Tyrkia

Som taper av første kamp fikk vi fortsette i hovedhallen. Selv om leggingen blir bedre kommer vi aldri ordentlig inn i matchen. Tyrkernes skytter har en høy treffprosent, og blir liggende i området på flere skudd. Tyrkia sikrer seg lett en 13-1 seier, dessverre.

Kamp 3: Norge – Slovakia

Vi må ta turen over til den lille hallen – en varm tur under formiddagssolen.  Og selv inne på avsperret område blir vi fulgt av vakt!     Banene er ganske tilsvarende, men det er roligere her (Madagaskar spiller kun i hovedhallen) og dessverre veldig dårlig luft. Men, det er likt for alle. Slovakia får raskt en ledelse, Norge skjerper seg og henter seg godt opp, men dessverre litt for sent. Slovakia vinner 13-11.

Kamp 4: Norge – USA

Til tross for at amerikanerne har hentet inn Marco Foyot som coach spiller de særlig godt. Men, det blir en litt for tett kamp sett med norske øyne, selv om vi haler i land seier med 13-11.

Kamp 5: Norge – Skottland

Med kun én seier etter fire runder var det helt klart at vi ikke ville gå videre i VM. Derfor kunne man nå senke skuldrene og bare satse på godt spill, uten for mye nerver. Men dessverre, Skotland spiller litt mere gjerrig og har litt «stang inn» og Norge taper på målstreken (etter to ekstra grisekast) 10-11.

Puljespill – Cup des Nations

Norge trekkes i gruppe med Nigeria og Russland. Nigeria ligger best an etter fem runder SWISS og får dermed walkover i første kamp.  Norge og Russland tar ett og ett poeng, og stillingen er 5-3 i Russlands favør når fløyten går, og det er to grisekast. I første omgang er Russland heldige og flytter grisen når Norge har bare én kule igjen. Her kunne Russland fått mange poeng, men til tross for god plass tar de bare to, og stillingen er 3-7. Norge må altså ta 4 poeng i siste omgang for å få en ekstraomgang. Et bomskudd gjør det klart at det kan vi ikke greie og de siste norske kulene som kastes blir litt halvhjertet. Russland vinner 8-3 og møter Nigeria i neste kamp. Her blir de feid av banen 0-13 og er klare for nok et møte med Norge; Nå er det vinn eller forsvinn ut av hele VM.

Skillematchen starter bra og Norge leder 8-5. Til tross for ledelse ønsker én spiller å gå ut av omgangen. Vi får ytterligere ett poeng, men Russland griper begjærlig muligheten og går seirende ut av skillematchen 13-9.

Snipp snapp snute – med det var VM over for vår del.

Det er klart at det er noe spesielt å delta i VM – alle våre spillere var førstereisgutter i VM-sammenheng, og Marius har deltatt i ett EM. Selvfølgelig kan man få litt ekstra nerver av slikt, lysten til å prestere stort og samtidig møte tøffere motstand enn den man møter hjemme. Men, med normalt godt håndverk av våre spillere burde de hatt seier både i Slovakiakampen og i Skotlandkampen, og ikke minst i skillematchen mot Russland!  Dessverre lyktes det ikke denne gangen.

Tusen takk for en fin tur til Afrika. Turen vil være et minne i den enkeltes «petanquearkiv» uansett eget resultat. Og det ble en ekstra opplevelse å se Madagaskar vinne på hjemmebane!

For øvrig kan vi gratulere Danmark og Sverige med flott innsats, henholdsvis kvartfinale og 1/8-finale.

Signe Hovind