EM 2016 sett med norske øyne
Europamesterskapet i Petanque for damer ble arrangert i slovakiske Budapest torsdag 8. til søndag 11. september 2016. Vårt norske landslag: Gunvor Berge, Lisbeth Fossen, Ranu Homniam og Ellen Johansen kom helt til A-sluttspillet, et meget godt resultat de kan være stolte over. - Det kan også landslagstrener Trond Rekdahl være. Gratulerer!
På forhånd hadde vi store forhåpninger til EMs presisjonsskyting. Alle vet hvor god Ranu Homniam er, og det må for henne ha vært en gedigen skuffelse å mislykkes i kvalifiseringen torsdag kveld. Det lot seg bare ikke gjøre, og det ble altfor tidlig altfor tungt. De få av oss som faktisk har stått i denne situasjonen vet hvordan det føles. Det er ingenting å dvele ved, bare komme seg over. - Ranu: Alle vet hvor god du er. Du er fremdeles historisk, som den eneste norske spilleren med medalje i et EM eller VM! Du er gull!
Les artikkel: (Alle Norges kamper under EM)
Etter en real nedtur de to første kampene, snudde vinden på alle mulige måter med tre utrolige snuoperasjoner i resten av innledende. Mens vi gikk på store, vonde tap mot Polen og England, nasjoner vi må vurdere oss som jevnbyrdige med, virket det hele temmelig svart. Matematikken kan ikke bli stort enklere: Med 32 lag hvor 16 går videre var man nødt til å ha tre seiere for å sikre plass i åttendels. Av fem kamper endte altså de to første med tap. Fra nå av var det definitivt kniven på strupen resten av dagen.
Det trasige underlaget med mye grus, hvor dekket stadig ble mykere, overrasket stadig. Leggekuler stoppet halvannen meter foran gris og skudd hoppet elegant over det som normalt sett ville vært treff og high fives. Her gjalt det å vinne grisen og komme nærmest mulig så snart som råd var. Sjansen for at motstanderne traff noe særlig var heldigvis temmelig liten.
Og heldigvis, får man kanskje si, i denne type spillesystem får man den motstanden man fortjener. Etter to strake tap ble motstanderen en annen nasjon med like vanskelig start. Det ble Finland, et landslag som norske kvinnelige spillere har slitt med før. Skjønt denne lagkonstellasjonen virket ny sett med norske øyne.
Hva som skjedde vet bare coach Rekdahl og jentene. Vi som fulgte med via nett trodde knapt nok våre øyne da vi leste snuoperasjonen etter 0-7 i fjerde runde. I omgang fem får vi endelig kjærkomne poeng, selv om vi misset flere. Opphentingen var definitivt i gang. Selv ikke med to baklengs i runden etterpå kunne stoppe det. For selv om Norge ikke klarte å utnytte kulene sine godt nok, gjalt også det for finnene. Det store gjennombruddet skjer ved stillingen 5-11. Tiden går ut men Norge får tre poeng og det er to omganger igjen. Skal man virkelig kunne lykkes?
Som vi nå vet: Ja. 9-11 i runden etter, et eneste poeng, men finnenes tette forsvar tillot på dette tidspunkt ikke noen store sjanser for siste norske kule. Det var stadig en omgang igjen å sette inn nådestøtet. Finsk sisu var kanskje på bristepunktet, for når de kunne ro det hele trygt i havn misser de grovt på flere kuler. Norge, derimot... 12-11 og EM-drømmen kunne fortsette.
Neste motstander ble Russland, en kamp vi både burde og måtte vinne. Etter å ha kapret de første poengene bykset russerne frem og ledet med seks mot våre to. Norske skudd gir større uttelling samtidig som russerne bommer mer. Det jevner seg ut før Norge igjen kommer ovenpå med 10-8 og tiden går ut. Luften går øyensynlig ut av Russland også, alt går galt. Spiller inn norske kuler og skyter carreau på egen. 12-8 og utrolig nok i rute!
For en ørliten mulighet er det fremdeles for avansement, selv om det skulle gå galt i siste innledende. Sikker kunne man uansett ikke være uten tre seiere. Skjønt sikker? Det er definitivt mye press i et mesterskap som dette. Å holde fokus i en hall uten air condition hjelper heller ikke på. - Og kanskje var det heller ikke topp stemning da siste motstander ble ropt opp.
Nederland. Ikke noe ønskemotstander i utgangspunktet, selv med en juniorspiller og elev på laget. Den nederlandske skytteren imponerte i presisjonsskytingen med sine 37 poeng, og var trolig i en enda mer presset situasjon enn Norge. Heller ikke de hadde vunnet mer enn to kamper.
Så hva tror dere skjer? Nederland leder 7-0. Og hva tror dere skjer deretter? Jo, Norge tar innpå. Fra 5-8 til 8-10, stadig like hesblesende i hæla på de oransje. Kuler hopper og spretter, og selv om det er likt for begge lag er det ekstra kritisk for våre motstandere. På stillingen 9-11 legger vi førstekula inntil gris og Nederland presterer en fullstendig kriseomgang. Bare en eneste kule er ikke nok mot et lag som har fått blod på tann. Den skytes bort og norske kuler kan legges inn. En og en og en. 13-11, på hengende håret. A-sluttspill, dere! A-sluttspill!
Hvem hadde vel trodd det noen timer tidligere, etter forsmedelige tap og hektiske snuoperasjoner? - Men en ekstra god følelse må det ha vært, å reise tilbake til hotellet og være lykkelige over å gjenta bedriften fra forrige EM, hvor det norske damelandslaget ble første norske lag til å gå til A-sluttspill det være seg i herre- eller dameklassen, og i fjor under VM.
Nå gjalt det bare å juble fra seg, roe seg ned, sove så godt det lot seg gjøre og vente på beskjed om neste dags motstand i åttendelspoolen.
Det ble Sverige, Østerrike og Ungarn. Sverige ville bli vanskelige, men de to øvrige burde kunne slås om Norge fikk spillet til å sitte. - Så ble det svensk motstand i første match, og det gikk som antatt. Det ble tap, 5-13. Fortsatt ingen krise, på langt nær.
Ikke uventet slo Østerrike Ungarn i kampen ved siden av, og Ungarn ble dermed neste motstander. Det norske laget slet i likhet med sine motstandere, og litt overraskende kunne vi hjemme konstatere jevnt løp frem til 9-8, hvor rundene ble preget av stort overtall i kuler til ett av lagene, men veldig dårlig uttelling. - Det var liksom ikke helt banene til slikt. I alle fall og heldigvis, der stoppet den ungarske fremmarsjen. 13-8, hvor vi hadde utgang også runden før.
- Men langt mer dramatikk var det i den andre poolkampen. Østerrike smadret Sverige13-5 og det ble igjen duket for nabooppgjør med mulighet for norsk revansje. Etter å ha spilt seg til tredjeplass sammenlagt etter innledende, stod Sveriges meget sterke landslag nå i fare for å ryke ut. - Og attpåtil mot noen de slettes ikke ønsket å tape mot. Det blir knapt nok mer underholdende enn som så, i hvert fall ikke for alle oss som fulgte med på webrapporteringen. Nå gjalt det å utnytte svensk stress og få en tidlig ledelse. Våre to norske poeng i starten var ikke nok. Vips stod det 3-10 og selv om vi fikk to poeng til var det øyensynlig ikke tvil om utfallet. Sverige var sterkest i en dårlig spilt kamp, så kommer også skuffelsen fordi man vet man kan bedre.
Likevel, når skuffelsen blåses bort er det klart at en niendeplass (9.-12.plass) er et veldig godt resultat. Særlig med tanke på alt slitet som førte Norge til åttendedels. Klapp på skuldra over evnen til å kjempe inn kulene når alt ser som mørkest ut. Det står det respekt av! Gratulerer, jenter!
Gratulerer også til jentenes egen coach Trond Rekdahl som i følge delegat Signe Hovind gjorde en utmerket jobb som lagets nærmeste støttespiller, oppmuntrer og påpusher. Bravo!
For Sverige som omsider gikk videre til kvartfinalen tok det slutt mot Italia. Østerrike vant sin kvartfinale mot nabolandet Sveits, men Spania ble for sterke i semifinalen. Finalen stod dermed mellom Spania og, alt annet enn uventet, Frankrike. Et litt skadeskutt spansk lag klarte ikke gjenta gullbedriften fra EM i Mercin 2014, og fikk bare 5 poeng i en heller lite severdig finale. Om man likevel ønsker å se den, kan man klikke på (denne linken). Likefullt: Gratulasjoner til Frankrike som Europamestere 2016!
- Med dette fikk også den unge franske skytteren revansje over sitt nederlag i presisjonsskytingens semifinale noen timer tidligere. Cindy Peyrot måtte se seg tapt 19-25 mot spanske Yolanda Matarranz, regjerende Europamester i så vel skyting som trippel.
Vi andre kunne glede oss stort over svensk suksess: Jessica Johansson skjøt 37 poeng i sin semifinale over engelske Sarah Huntley. Like bra gikk det dessverre, sett mer skandinaviske øyne, i finalen. Jessica burde ha vunnet, men tapte knepent. Hvor nærme hun faktisk var å få gullmedaljen rundt halsen sin kan dere se (i denne videoen). Kanskje neste gang? Gratulerer til Yolanda Matarranz som Europamester 2016!
Og snipp snapp snute...
... så var det europeiske mesterskapseventyret over for denne gang. Heia Norge!
(photo credits: CEP, ECWP2016, Signe Hovind)
