Fanget av en stormvind
"Okay", sa jeg da jeg trodde jeg hadde fått roet meg ned etter en tur utenom det vanlige. Jeg hadde vært høyt og lavt, rundt og bortover. "Denne gangen kommer jeg til å skrive om været med god samvittighet og uten flauhet. Er det en gang det virkelig må være på sin plass å skrive om været i en petanqueartikkel, er det nå". Så da gjør jeg det.
----------------
Lytt gjerne på (denne sangen) ved gjennomlesing.
Tekst: Eli Gjengstø
----------------
Det var en av disse virkelig fine petanquedagene da vi troppet opp til grusbanen ved Vestbyhallen, den ordentlige, ikke den petanquespillere mener. Hølen innkalte til sin årlige Vårturnering og 26 trippellag stilte til start. En viss kulde til tross, det var blå himmel og solen varmet trosne fingre.
Skjønt, det er ikke dette været det er så viktig å skrive om.
Og kanskje er det mer viktig å skrive om det dette egentlig handler om. Spillet. At turneringen ble gjennomført med fem runder monrad innledende og avsluttende semi- og finalespill. Jo, la oss ta oss tid til det.
Ett lag gikk ubeseirede gjennom innledende, selv om det holdt på å gå fryktelig galt allerede i første kamp. Undertegnede, Benny Bel-Lafkih og Tomas Finne var så nær et smell som det var mulig å få det, men vi hentet oss inn i siste liten: 13-12 mot Birger O. Hansen, Johnny Skjørberg og Peter Häring. Deretter gikk det bedre. 13-1, 13-7, 13-0 og 13-2. Det var for øvrig da jeg leverte scorekortet etter kamp 4 at det skjedde. DET.
Et sterkt startfelt og monradsystem viser ingen nåde om man skal kjempe seg til semifinale. Resterende semifinalister hadde alle fire seiere hver. Nærmest kom Ranu Homniam, Charlotte Jayer og Bastien Testaniere som tapte første og siste med bare noen få poeng.
Semifinalen for vårt tilfelle ble et rent GPK vs ØPC-oppgjør. 13-0 og det meste stemte. Et plutselig snøvær hindret ikke medvinden for vår del. Heller ikke Boule Frederik II-spillerne Atle Andersen, Rolf Hermansen og Odd Porsmyr viste særlig nåde mot sine motstandere. Simohamed Menzhi, Youssef Taoubane og Joachim Hågensen fikk bare fem poeng i kampen. Atle var i storslag med treff etter treff etter treff, hvorpå han lå igjen i de aller fleste tilfeller. Rolf og Odd hadde den hyggelige jobben med å legge inn kule etter kule.
I finalen ble flyten ødelagt av motvind (Åh, dette værsnakket!). Leggekuler måtte skjules for å hindre sjansen på reprise på carreaushowet fra semifinalen. Og det funket - for oss. BFII-trioen fikk tre ettpoengere, mens vi fosset frem på scoretavla, helt til tretten.
Gratulerer, får jeg vel skrive, selv om det er til meg selv og mitt lag.
"Hvordan føltes det, da?" spør du kanskje. "Ble du glad?"
Ja visst, ble jeg glad. Men jeg er mest glad for at ting tross alt gikk fint noen kamper tidligere på dagen. Og det er her dette værsnakket kommer inn i bildet. Endelig kan jeg skrive om været uten å føle en viss flauhet.
For det vi opplevde, der på grusbanen, lørdag 23. april 2016, har vi aldri opplevd før. Sett på TV, ja visst. Men i Norge? Vestby? På en petanqueturnering? Aldri.
Det begynte som en bitteliten søyle langt der borte, helt i periferien av grushavet. Robert Pettersen meldte om litt blafring i jakka. Kanskje et gruskorn på kinnet. Ikke mye å skrive om, litt vind bare. Men så dere, så akselererte det hele til noe vi først bare stod og pekte på. Så begynte folk å løpe. Alle som ikke hadde annet å finne på, som å levere scorekort i sekretariatet, blant annet. Slik som meg. Eller som Birger O. Hansen som stod midt på plassen og ble, bokstavelig talt, blåst over ende. Scoretavler ble feid opp og bortover, til og med kuler spant bort og rundt. Et ukjent antall griser er fremdeles meldt savnet.
Med kuler og magnet i hånda stod jeg i teltet og måpte, mens jeg viftet på Arne Bergmål i sekretariatet. Jeg tror jeg sa noe slikt som "Kom, kom", og "Se, se! SE DA!" og "Birger blåser bort!" før vi ble stående perplekse ved teltstangen og.... se. Tornadoen var på vei mot stolrekken, og mens folk løp oppover skråningen innså vi sekunder for sent at virvelvinden hadde økt ytterligere i styrke og bråsnudd seg mot oss!
Klassisk #denfølelsen.
Mang en petanquespiller har etter endt turnering følt seg møkkete med grus overalt. Jeg lover dere. Birger lover dere. Arne lover dere. Det er ingenting mot hva man er når man har havnet midt inne i en tornado. Søndag kveld, etter dusj og klesskift og snyting og flere tannpuss, fant jeg fremdeles noen gruskorn.
For det gikk som det måtte gå. Tornadoen hadde oppdaget magneten i hånda mi og PCen til Arne. På et blunk var den over oss, og teltet føk til himmels. Bokstavelig talt. Etter en seanse rundt meg, slang teltduken seg videre opp til taket på Vestbyhallen. Selv rakk jeg å kjenne den eiendommelige følelsen av en ufrivillig flytur, enda mer ufrivillig rundtur på grusen og en stol som kom over meg. At noen hvite scorekort flagret rundt ørene mine regner jeg som en bagatell. Hva som skjedde med Arne vet jeg ikke, jeg tror han kom seg unna, men PCen hans fant han igjen i en skråning flerfoldige meter unna. Tyngdekraft er oppskrytt, for jeg var ikke så langt unna jeg heller. Tyngdekraften ga seg derimot utslag i et landingsmerke på skinka, svart og stort som et uvær. Bokstavelig talt, på en måte.
Og la meg bare fortelle dere, sånn utenom at man ikke må undervurdere kreftene i en tornado men løpe som gale for å komme i dekning: Når man er midt inne i virvelvinden rekker man å tenke en del. Min umiddelbare tanke var: "Nå dør jeg!" Min andre tanke var: "Kjære Gud, la meg i det minste dø med buksa på meg".
Jeg overlevde. Buksa var fremdeles på. Birger O. blir fra nå av Birger tornadO og Arne Bergmål får premie for mest hardarbeidende sekretariat og jeg...? Jo, jeg begynte å legge kulene mine bedre enn før på dagen.
Så spør meg gjerne igjen. "Hvordan føltes det? Ble du glad?"
Ja, dere. Jeg ble veldig, veldig, veldig glad.
-----------------
- Og for dere som ikke var der, som bare tror jeg driver med gjøn. Se (denne videoen).
-----------------
Vårturneringen
23. april 2016, Vestby Petanquehall
1. Eli Gjengstø, Tomas Finnè, Benny Bel-Lafkih, GPK
2. Atle Andersen, Rolf Hermansen, Odd Porsmyr, BFII
3. Tom Johansen, Roger Støa, Ronny Gudmundsen, ØPC
3. Simohamed Menzhi, Youssef Taoubane, Joachim Hågensen, OPC / GPK
5. - 8. plass
Ranu Homaniam, Charlotte Jayer, Bastien Testaniere, OPC (5)
Ole Hågensen, André Erdahl, Lars Storaker Bruu, GPK (6)
Birger Otto Hansen, Johnny Skjørberg, Peter Häring, HPK (7)
Rivosoa Nasoloniaina, Jean Jaques Razaka, Rune Kristoffersen, OPC/GPK (8)
9. - 16- plass
Vidar Hauger, Sven Kolstad, Tony Manzano, OPC (9)
Ellen Johansen, Lisbeth Fossen, Gunvor Berge, ØPC/OPC (10)
Fabien Chaon, Michel Rey, Johan Øren, OPC/SIN/BFII (11)
Momo Zahiri, Gildas Mevel, Mili Selimovic, OPC/GPK (12)
Harald Tronrud, Daniel Hushovd, Sverre Meisingset, HPK (13)
Dag Nygaard, Oddvar Karlsen, Gabriel G Bel-Lafkih, Saddle/FPK/GPK (14)
Per Arild Kristiansen, Bjørn Larsen, Widar Lorang Stubberud, PCH (15)
Per Klevenberg, Jim Pettersen, Mike Barker, FPK (16)
17. - 26. plass
Arne Olsen, Johnny Johansen, Espen Aleksandersen, FPK (17)
Jan Henrik Nymoen, Odd Reidar Gullbrandsen, Geir Høistad, TT/HPK (18)
Larry Young, Morten Torp, Atle Smeby, FPK (19)
Ståle Baksetersveen, Hans Erik Røneid Hansen, Helge Skjørberg, HPK (20)
Inge Ruth Aabol, Reidun Johansen, Kristjana Møller, PCH (21)
Mustapha Djebrouni, Bjørn Vidnes, Leif Høgberg, OPC/GPK (22)
Rune Fuglesang, Robert Pettersen, Knut Lomsø, GPK/FPK (23)
Ellen Meisingset, Thor Arne Smestad, Morten Asak, PCH (24)
Tone Martinsen, Hans Inge Kongevold, Finn Gundersen, SON (25)
Kirsti Hagerup, Eirik A. Holst, Willy Mørkhagen, SON (26)
