Årskavalkade 2021
Petanqueåret 2021 er historie, men minnene består. Her er noe av det vi husker aller best fra året som er gått.
Årets så va' det på'an igjen
Kanskje hadde vi trodd pandemien skulle forsvinne som dugg for solen da 2020 bikket over til 2021. Vi var i alle fall veldig mange som skuffet måtte innse at Sesongpremieren 2. påskedag ikke kunne avholdes. Ikke før 22. mai ble første rankingturnering avholdt, og selv om smittevernsrestriksjonene ble moderert mange ganger i løpet av året, var vi hele tiden bevisste viktigheten av å holde avstand, både på og utenfor banen.
Stordabuinger har lest koronavettreglene!
Årets nyvinning
Det internasjonale regelverket har revidert og endringen i § 7 har opptil flere ganger vært vanskelig å huske på. Den store utfordringen har vært at det ikke lenger er noen minimumsavstand fra sidelinker som skiller baner, eller dødlinjer på siden av baner. Vi tipper det blir vanskelig også i 2022!
For ordens skyld: Grisen skal være minst en halvmeter fra alle hindringer og fra linjen ved enden av banen, og minst 1,5 meter fra en annen gris eller ring som er i bruk.
Vi vet ikke, men vi tipper det er nettopp denne paragrafen dommer Ståle Baksetersveen forklarer til Line Matheson under NM.
Årets varmeste
I nok et år uten valfarting til den franske riviera har det vært mye trøst i teppet til SPKs Lisbeth Johannesen. Noen ganger er den å se i campingbilen, men flest ganger er den å finne rundt Ranu Homniam.
Årets prestasjon
Og apropos Ranu Homniam: Hvilken årskavalkade med respekt for seg selv kan utelate det aller viktigste som har skjedd i 2021? Vår egen Ranu vant BRONSE i VERDENSMESTERSKAPET! For en bitteliten petanquenasjon som Norge er dette uendelig stort.
Årets pallplass
Det er ikke alltid gullmedaljer eller topplasseringer internasjonalt som teller mest. Av og til smaker det aller mest å stå på pallen som bronsemedaljør i NM V65 sammen med kona si. - Og det særlig etter lang tid med helseplager og tilsvarende lite spill.
Dag Meisingset vant bronse i årets Norgesmesterskap, i tospann med kona Ellen.
Årets nedtur
Få har vel måttet tåle egne og andre forventningspress mer enn trioen som vant landslagskvalifiseringen for veteraner: Ståle Baksetersveen, Roger Støa og Robert Pettersen. Det sammensatte laget lyktes, og det var en fryd å bivåne samspillet. Skuffelsen var stor da frykten for avlysning av EM viste seg å bli en realitet, for dette laget hadde vi virkelig troen på.
Årets rekruttering
Fra de (litt) eldre, til de helt ferske. Koronatiden har medført en del nye barn rundt omkring, også noen som trolig kan vente seg juniorkuler med det aller første. Vi velger likevel å trekke frem en spesiell. Som produkt av to av landets desidert mest treningsivrige, konkurransedrevne, engasjerte og talentfulle, blir vi ikke overrasket over å se lille Lilly på grusen før hun begynner å gå. Velkommen til verden!
Kakepynten lyver. Mamma Charlotte var i uforskammet god form og spilte aktivt helt til riene satte inn!
Årets innsats
Det er ikke lett å se hvem som er på bildet, og ikke var det lett å se noe som helst under 7 Fjell-finalen. Lillys pappa Bastien Testaniere løste det best da han rett og slett la seg ned på bakken. - Og det funket som gull, for Bastien sitt lag vant!
Årets spiller
2021s store spiller ble derimot 20 år gamle Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih, som slo nevnte Bastien i årets siste rankingturnering - og gikk seirende ut av både Vika Høst og kampen om den gjeve tittelen som årets rankingvinner! Utenom gode plasseringer, flere rankingseire, landslagskamper, NM-gull og øvrige medaljer, har unggutten også gitt til miljøet gjennom sitt nestlederverv og turneringsarrangement, dommergjerninger og til og med podcast!
(Vi venter stadig på neste podepisode)
Årets duell
Det han derimot ikke vant var NM-finalen. Skjønt, det smakte nok som gull å stå der sammen med sin far, Benny. Hva er vel oddsen for at nettopp far og sønn møter hverandre i en singelfinale med over 100 deltakere...? Det er sterkt!
Årets slektstreff
Flere petanquefamilier er omtalt, og vi kommer heller ikke utenom Skjørberg/Johansen-klanen i Holmestrand Petanqueklubb. De er så mange at Jarlsberg Avis kjørte i forkant av NM-helgen en egen sak om den ivrige gjengen som kan sies å ha hyppige slektstreff på Hvitstein-grusen.
Årets pust-i-bakken
Tar mimringen helt overhånd, trenger dere en hvilepause? Det gjorde i alle fall Tore Blokhus på Norgesmesterskapets siste dag. I mars tok han over som seksjonsleder og siden har han hatt fullt opp med styrearbeide og alt det medfører. Som den med det overordnede ansvar for NM var det ekstra gledelig at han landet bronsemedalje i Trippel Mix med sin kjære Helene på mesterskapets aller første dag. Det er et solid stykke arbeid i seg selv å planlegge, arrangere, gjennomføre og spille et NM i seg selv, så kan dere tenke dere alt det andre i tillegg. Ikke rart han trengte en stille stund for seg selv på en bergknaus langt over grusen.
Årets konger
Heller ikke disse tre ønsker nok å lande med det første. Marius Wang, Marius Breimo og Max Carlstrøm gjorde som de har gjort før: Sikret seg ny kongepokal gjennom å vinne NM Trippel Åpen!
Årets sendt-fra-oven
Mange gjør en solid innsats i PetanqueNorge. Det er vanskelig å peke på noen spesielle, men det er vanskelig å ikke gjøre et stort poeng ut av nettopp dette bildet. Og det er i en ordentlig kontekst: Pål Johansen, leder i landets største klubb, er en engel i klubbklær!
Årets overraskelse
Å legge årets rankingturnering til oktober er selvsagt et sjansespill. Det kan bli kaldt. Det kan bli mørkt. Det kan til og med komme snø. At det skulle bøtte ned med regn hadde vi derimot ikke forutsett. Heldigvis kunne arrangørene i Stokke svinge seg rundt og lage nye baner, for disse var definitivt ikke spillbare. Det ordna seg!
Årets hederspris
Sist, men ikke minst: La oss klappe litt til for far og sønn Bruu som under Norgesmesterskapet ble hedret med egen pris. Uten å avsløre for mye: Vi gleder oss litt ekstra til NM 2022!
Hva med dere? Hva husker dere aller best fra petanqueåret 2021?
Send gjerne epost til petanque.no@gmail.com med bilder og tips til flere høydepunkt.
