- Dette er en ren lagseier!
Nok en gang går det norske kvinnelandslaget videre til A-sluttspill og ender som niende beste nasjon i Verdensmesterskapet. Det er et forslitt uttrykk å vinne som et lag og tape som et lag - men denne gang er det sannere enn på lenge. Alle bidro. Hele laget kom på niendeplass.
Så er det naturlig å tenke at om vi hadde vi møtt et annet landslag enn det thailandske, så kunne vi kanskje gått enda lenger.
Men åttendedelsfinale skal vi være stolte og fornøyde over. At det hele toppes med Ranu Homniams fantastiske bronsemedalje i presisjonsskyting fortjener en egen artikkel for full oppmerksomhet.
(Skjermpdump, petanque.no)
For ingen hadde vel forventet seier mot den gang regjerende verdensmestere, som ikke overraskende også gikk helt til topps i årets VM. Gjennomtrente, superdrillede og skremmende gode Thailand gjentok bedriften og hele eller deler av laget har blitt verdensmestere fem ganger på 19 år. På like mange år har de tapt finalen fire ganger. Skytteren på laget, Thongsri Thamakord, var attpåtil på landslaget som vant de to første VM-ene i kvinneklassen i 1988 og 1990.
Kvalifiseringen til verdensmesterskapet tok plass allerede på sensommeren. Eli Gjengstø og Ranu Homniam vant sammen med Charlotte Jayer, som allerede da var godt på vei med sitt første barn, og derfor uaktuell for deltakelse i mesterskapet. Lisbeth Fossen ble valgt som hennes erstatter med Gunvor Berge som fjerde og siste brikke. Laget valgte Benny Bel-Lafkih som coach, en rolle han har hatt også de siste mesterskapene for kvinner.
Peptalk og laguttak kvelden før det braker løs. Spenningen skal snart utløses etter mange måneders venting.
På tampen av året er det gjerne ikke mange fridager igjen å ta av. Så heller ikke i dette tilfellet. Vårt kvinnelandslag måtte gjøre oppholdet så kort som mulig for å unngå større utgifter enn nødvendig, og nådde spansk jord så sent som torsdag, dagen før mesterskapets start. Bussen ankom flyplassen tre timer etter landing, og med en ytterligere drøy times reisevei rakk det å bli mørkt før vi kom frem til destinasjonen. Ingen optimal opplading, men vi var i det minste ikke alene i den båten. Samme dag hadde det blåst opp til regnstorm, med gjennomvåte baner som resultat. Vi rakk å kjempe oss inn i petanquehallen og se hvordan organisatorene fortvilet forsøkte å la varmlufttromlene gjøre banene spillbare. Med totalt spillforbud inne kastet vi litt ute - i mørket.
Det viktigste var å være der. Ta inn over seg stemningen. Se med egne øyne, ikke bare visualisere. Møte igjen spillere fra alle verdens hjørner, nyte en etterlengtet normalitet.
Innlosjert på felles hotell bare fem minutters gange fra hallen var forholdene lagt vel til rette for deltakerne i verdensmesterskapet. Mens Ranu og coach Benny preppet til presisjonsskytingens kvalifisering fredag formiddag, fikk vi andre lekt oss med kulene på hotellområdet før både skyting og åpningsseremoni. Santa Susanna er for øvrig et viktig hovedsete for spansk petanque (petanca), og hotellet hadde som seg hør og bør et stort baneområde. Fredagens bursdagsbarn, hoveddelegat Bjørn Vidnes, hadde selvsagt sjefsutsikt fra egen balkong.
Stolte over Ranu som direktekvalifisert til kvartfinale, ventet vi tålmodige med flagg og nasjonsskilt mens taler ble holdt både på spansk, fransk og (litt) engelsk. Umiddelbart etter siste ord ble sagt var det bare å kaste seg rundt, ta frem kulene og forsøke finne riktig bane.
Det ble kaotisk.
Grunnet uværet og enkelte ødelagte baner - samtidig som også juniorene spilte sitt verdensmesterskap - måtte baner anlegges også utenfor hallen. Vi ble sendt hit og dit, og da vi endelig kom til riktig bane, fikk vi mer enn iskalde blikk fra temperamentsfulle middelhavsboere som hadde tenkt å spille samme sted. Det er mye mental styrke å hente i slike situasjoner. Lett forvirrede nordkvinner og forfjamsete andorranske spillere fant seg en annen bane, og VM kunne endelig starte - også for oss.
Trekningen er alfa og omega. Å få Andorra i første match ville gi oss et pusterom, en gyllen anledning til å spille oss inn på banene og kvitte oss med de verste nervene. Nå skal man på ingen måte ta lett på noen i et VM, men dette var tross alt en motstander vi burde forvente å vinne mot. Samtidig er det ikke udelt positivt: Denne nasjonen ville trolig uansett ikke gi oss særlig bucholtzpoeng.
Norge vs. Andorra: 13-0
Eli, Lisbeth og Ranu.
Andorras godt voksne kvinner mestret ikke helt leggingen og skjøt kun hvis absolutt nødvendig. Norge spilte sin kamp og hadde fokus kun på egne kuler. Vi brukte en snau halvtime på å vinne 13-0, men viktigere enn resultatet i seg selv var roen og selvtilliten vi opplevde på banen.
Norge vs. Kambodsja: 2-13
Eli, Lisbeth og Ranu.
Av alle som hadde vunnet første kamp var Kambodsja en av de absolutt verste vi kunne bli trukket mot. - Men så er det disse bucholtzene, da. Aldri så galt at det ikke er noe godt for noe.
Vi fikk riktignok de to første poengene i kampen, men det stoppet med det. En firer på stillingen 2-2 gjorde det vanskelig, hele fem poeng på stillingen 2-8 gjorde det umulig.
Takk for kampen, men det var ingen kamp vi måtte vinne.
Norge vs. Litauen: 10-9
Eli, Gunvor og Ranu. Spillerbytte: Gunvor ut, Lisbeth inn.
Tredje kamp var langt mer kniven på strupen. For avansement måtte vi sikre tre seire, og for å ha litt mer å gå på måtte denne vinnes. Litauen visste vi lite om, annet enn at skytteren i likhet med Ranu var direkte kvalifisert til Presisjonsskytingens kvartfinale.
Hun viste seg å være en stjerne på banen, i alle fall i begynnelsen. Faktisk startet hun med 7-8 klokkecarreauer. Norge lå på et tidspunkt under med så mye som 1-9. Man skulle tro det var ubehagelig - men det var da moroa startet. Vi visste det var mulig, og åpningen vår oppstod da Litauen valgte å ikke skyte i tvilstilfeller. Samtidig misset de nok leggekuler til å gjøre det vanskelig for oss.
Når dommeren blåser i fløyten ligger vi under 3-9, men vi får to poeng. Det gjenstår dermed to grisekast. Vi får tre. 8-9. Så siste runde: 11-9 til Norge og flere kuler igjen som vi velger å ikke bruke.
Vi maktet en voldsom opphenting, og gleden over prestasjonen og lagarbeidet var stor. Veldig stor! - Den natten sov vi godt.
Det tar på å være landslagsspiller. I ca. samme stilling som vi sluknet i om kvelden, våknet vi grytidlig, giret på fjerde kamp i innledende.
Norge vs. Monaco: 11-5
Eli, Gunvor og Ranu.
Til forskjell fra tidligere stilte Monaco denne gang med kun unge kvinner. Litt ekstra attitude, og vi fikk beskjed om å svare med samme mynt. Gjøre oss store. High five’ litt ekstra, for vel vitende om at gevinsten var A-sluttspill måtte vi gjøre alt vi kunne.
Det ble en skikkelig fight. Vi lå under helt frem til femte runde, men vi fikk en femmer på stillingen 3-7. Da tiden var ute ledet vi 9-4. Selv om Monaco fikk et poeng i neste, vant vi til slutt og VI VAR KLARE FOR SLUTTSPILL!
Femte kamp er i utgangspunktet ren bonus. Ranu som skal skyte kvartfinale om kvelden har naturlig nok mistet fokus, og bør få hvile på benken. Når vi får vite motstanderen må beslutningen reverseres: Belønningen for å vinne over Italia, som tross alt ikke er den verste motstanderen vi kunne tenke oss, ville høyst sannsynlig seede oss i sluttspillet.
Norge Italia: 5-13
Eli, Gunvor og Ranu. Spillebytte: Ranu ut, Lisbeth inn.
Italia ledet 3-0, men en stakket stund snudde vi skuta og ledet 5-4. Som i Kambodsja-kampen «ble det med det». I kampens siste runde brukte vi opp kulene våre på mislykkede skudd og legge forsvar, og kunne bare håpe på litt mer tid. Italia gjorde det eneste riktige og lyktes på første forsøk: De skyter ut grisen og med fire ubrukte kuler igjen på hendene har de nok til å vinne femte kamp i innledende.
Med tre seire av fem mulige og 12 bucholtzpoeng ender Norge på sekstendeplass etter innledende. Danmark ender på 24. plass av totalt 37 land og er siste nasjon med til A-sluttspillet. Thailand er eneste ubeseirede landslag, og Frankrike er helt nede på trettendeplass.
Som nr. 16 møter vi nr. 17: Luxembourg i sekstendedelsfinalen. Første mål er nådd, kan vi komme et steg videre? Klart det!
Norge vs. Luxembourg: 13-7
Gunvor, Lisbeth og Ranu.
Norge tok de to første poengene, men så ble det tørke frem til 2-6. Lisbeth holdt koken, mens Gunvor etter litt prøving og feiling fant riktig leggeteknikk. Da begynte også Ranu å få treffene sine. - En god demonstrasjon i hvordan legging og skyting ofte henger sammen i et lag. Spillet satt snart stødig hos alle tre, og plutselig var vi klare for åttendedels!
Thailand. Vi kunne ikke vært mer uheldige.
Samtidig veldig heldige. - Det er ikke mange som får muligheten til å spille mot verdensklasse. Vi nøt opplevelsen. Og mest av alt nøt vi å lede.
Norge vs. Thailand: 5-13
Gunvor, Lisbeth og Ranu. Spillerbytte: Lisbeth ut, Eli inn.
De norske kvinnene kjempet med trygghet som heltinner, og de tre første rundene endte med totalt tre poeng: 1 til Norge, 2 til Thailand. Thaiene ikledd verdensmestertrøyer la ikke like suverent som vi er vant til å se de, og traff heller ikke hver eneste kule. I fjerde runde klinket vi til og fikk hele fire norske poeng: 5-2 til Norge!
Det var moro så lenge det varte. På stillingen 7-5 til Thailand får de fem poeng, og det var det ultimate nådestøtet. Et norsk spillebytte i kampens avsluttende runde understreker overskriftens budskap:
Niendeplass i verdensmesterskapet 2021 var en lagprestasjon. Vi vant sammen, vi tapte sammen, og alle bidro til LAGET.
(Foto: FFIPJP)
Verdensmesterskapet for kvinner
Santa Susanna, Spania, 12. - 14. november 2021
I årets VM gikk Thailand videre fra innledende som eneste lag med fem seire og dermed ubeseirede. Som førsteseedet møtte de Norge i åttendels, og slo deretter ut Danmark i sin kvartfinale. Danskene ledet stort, men thaiene hanket inn en høyst nødvendig seier i siste liten. Semifinalen mot Thailands andrelag i semifinalen ble en parodi, hvor utfallet var gitt på forhånd.
Tapende finalist Frankrike måtte spille sekstendedels. Her ble Sverige avskrevet med kun ett fattig poeng. I åttendedels revansjerte de seg kraftig mot Belgia. De to naboene møttes i innledende, og til tross for et kjempeforsprang røk Frankrike på overtid.
Franske Cindy, Charlotte, Emma og Anna slo deretter ut ungjentene fra Spania, arrangørlandets siste håp. Spanias førstelag hadde tapt stort mot Madagascar i runden før. For å unngå ren nasjonal duell i en eventuell finale, ble Thailand 2 trukket opp mot Thailand 1 i semi, mens Frankrike møtte Tunisia i sin semifinale. Tunisia, tredje best etter innledende, slo Monaco 13-10 i åttendels, og slo deretter ut Kambodsja i kvart.
Semifinalen mellom Tunisia og Frankrike ble høydramatisk med sifrene 12-13. Samme sifre avgjorde også finalen, preget av overraskende famlende spill fra Thailand og sedvanlig fransk mentalt spill.
Verdensmesterskapet for Kvinner 2021
37 nasjoner. Topp 24:
1. Thailand: Thongsri Thamakord, Phantipha Wongchuvej, Nantawan Fueangsanit og Aumpawan Suwannaphruk
2. Frankrike: Charlotte Darodes, Cindy Peyrot, Emma Picard og Anna Maillard
3. Thailand 2: Phuangyoo Sunitra, Dararat Wanwipa, Kallaya Cheerawan og Chiaochan Lalita
3. Tunisia: Mouna Beji, Asma Belli, Ahlem Hassen Hadj og Ahlem Sassi Ep Ismail
5. - 8. plass
Danmark
Spania 2
Kambodsja
Madagascar
9. - 16. plass
Norge
Nederland
Belgia
Polen
Italia
Monaco
Tyskland
Spania 1
17. - 24. plass
Luxembourg
Israel
Sverige
Estland
Slovakia
Skottland
USA
Ungarn
Tapende sekstendeldelsfinalister gikk spilte videre i Nasjonscupen sammen med x antall nasjoner som ikke gikk videre til A-sluttspillet. I finalen vant Marokko 13-6 over USA.
Nations Cup Women
Topp 3
1. Marokko
2. USA
3. Ukraina
3. Canada
