Lacroix sikter stadig høyere

Hvordan tenker egentlig Henri Lacroix, verdens beste petanquespiller?

Boulistenaute.com, 10. februar 2019

Skribent: Pierre Fieux

Se bilder og originalintervju: (Besøk Boulistenaute.com)

Oversatt til norsk, med forbehold om feil og misforståelser: Eli Gjengstø | Petanque.no

Lacroix sikter stadig høyere

Den store mesteren oppnådde nye titler og presterte enda bedre spill i 2018, og regnes nå blant de topp 3 beste petanquespillere gjennom tidene. I 2019 er han klar for nye utfordringer i klubben Frejus FIP.

Du har nettopp gjennomført en ekstraordinær 2018-sesong, inkludert en verdensmestertittel og tre nasjonale titler. Vil det være mulig å kopiere eller overgå dette?

Vi kan alltids håpe, men om det er realistisk er en annen sak ... Det var et magisk, fenomenalt år både som lag og selvsagt også som enkeltspiller. Når jeg tenker tilbake hadde jeg ikke kunne forestilt meg at noe slikt ville kunne skje.

Du ble fransk mester i Singel. Deretter Trippel. Så også i Dobbel. Dette er en uhyre sterk prestasjon, hva skal man vel si om slikt?

Det er stort, det er sant. De to-tre siste årene har jeg hatt stor suksess i Singel, men tidligere har jeg sjeldent deltatt. I de fire årene jeg spilte for Lyon deltok jeg ikke. I løpet av de sju årene Nice spilte jeg kun to franske mesterskap i Singel. Så, å vinne på hjemmebane i Var tre år på rad var for meg ekstraordinært. Jeg har alltid elsket Singel og det faktum at den største motstanderen er deg selv. Det gir svært sterke følelser.

Faktisk, etter din første nasjonale tittel i Singel, i 2016 i Montauban, tok du til tårene. Det var åpenbart en svært emosjonell opplevelse. Hva følte du da?

Det ble ofte nevnt at jeg manglet tittel i Singel, som eneste øvelse. Jeg var egentlig ganske fornøyd selv, men likevel fikk jeg høre det, igjen og igjen.

Singel er en spesiell øvelse, særlig vanskelig er det å møte rene skyttere i storform. Det året slo jeg min makker Dylan som hadde vunnet to ganger. I tillegg følte jeg at jeg hadde en veldig vanskelig vei til finalen. Da jeg så vant min første tittel ble jeg veldig glad. Det var et flott øyeblikk med mange følelser.

Da Frankrike ble verdensmestere i fjor hadde Phillippe Quintais gjort comeback på landslaget. Du har tidligere fortalt at han er din favorittspilleren. Jeg antar å vinne sammen med ham, femten år etter at den siste tittelen dere vant sammen, må ha vært et spesielt øyeblikk?

Absolutt, særlig siden vi hadde massivt press på oss etter å ha tapt forrige VM i og mot Madagaskar. Men også fordi diskusjonene hadde gått hvorvidt det var riktig at Phillippe ble prioritert foran yngre spillere.

Phillippe Quintais er viktig i et VM, spesielt i Trippel. Så ble han også et midtpunkt denne gangen, selv om han ikke spilte semi- eller finale.

Så det faktum at han ikke spilte de to siste kampene, kan man si at han også vant på grunn av dere?

Jo, selvfølgelig. Jeg tror han var veldig avhengig for oss. Men for vår del ga det å ha ham på benken ekstra styrke. I tillegg til å vinne for Frankrike, ønsket vi å ha det gøy, selvfølgelig, men også å gjøre ham lykkelig.

Du er regjerende verdensmester i Singel, en tittel du skal forsøke forsvare i Spania i mai. Hvordan forbereder du deg til mesterskapet og hvilke vil være dine fremste motstandere?

Jeg vil forberede meg som de andre mesterskapene, for det er mange titler å forsvare. Det vil være vanskelig å kopiere bragdene, dessverre for meg og heldigvis for andre. Jeg skal forsøke å forsvare mitt land så godt som mulig og ved å ha det gøy, også i Dobbel med Philippe Suchaud.

Av motstandere er det naturlig å nevne Belgia, Thailand, Madagaskar, Italia og Spania. Jeg tror det vil avgjøres mellom disse nasjonene. Men det vil også avhenge av feltet: Hvis de lykkes med skytingen, vil det være litt mindre til min fordel, men hvis det er motsatt, tror jeg vi kan prøve å gjøre et godt resultat.

Du nevner at det ikke vil være mulige å forsvare alle dine titler. Samtidig takler ingen takler press så godt som du. Er en av nøklene til din mentale styrke, at du aldri anser deg selv som favoritt, og alltid forbereder deg på å kunne tape?

Det er en realitet. Det er andre lag som spiller, de spiller også for å vinne, og de spiller bra. Nivået blir stadig høyere. I dag ser vi spillere som for oss er ukjente, men som tydelig er kapable til å vinne.

Angående status som favoritt ... med tanke på alle våre resultater gjennom tre-fire år er det naturlig at vi regnes som en av to eller tre favorittlag. Samtidig vet vi at ingenting er gitt på forhånd. For eksempel var vi favoritter i Trophée des Villes, og jeg ville gjerne innfri fordi jeg spilte med min sønn, men vi tapte. Å være en favoritt er en ting. Men å vinne, hvis du ikke er 100%, det er noe helt annet.

Du har nettopp vunnet to ganger Grand Final i PPF, to ganger det franske mesterskapet i Trippel, tre ganger det franske mesterskapet i Dobbel. Du har i tre finaler på rad vært på det franske landslaget i EM/VM. Du har totalt nitten nasjonale titler og elleve verdenstitler. Henri Lacroix, hvordan klarer du å motivere deg til enda mer?

Motivasjonen vil alltid være der så lenge vi elsker denne sporten. Jeg elsker Pétanque og jeg vil alltid søke å forbedre meg for å gi det beste av meg selv. Motivasjon tror jeg kommer av seg selv så lenge man er kvalifisert til noe. Den første dagen prøver vi å kjempe med motstanderne. Neste dag er det ekstra trykk, og motivasjonen følger med. Dersom vi går videre fra kvartfinalene ... Vel, jo nærmere vi er øverste trinn på pallen, jo mer spiller vi for å vinne, slik er det bare.

Petanque, sammen med to beslektede idretter, er kandidat til OL 2024. Tror du at BouleSport faktisk vil bli prøvegren?

Jeg har ikke involvert meg så mye i dette, men ryktene sier det er gode muligheter.

I så fall, tror du det være positivt for vår idrett?

Ja, selvfølgelig, men med forbehold om hvordan reglene vil være. Petanque bør ikke spilles på tid, og det må være fokus på taktikk. Endringer i nyere tid er kanskje spektakulære, men for meg er ikke dette Petanque. Presisjonsskyting og Mix Dobbel er også nokså nye øvelser, og jeg syns det er synd at dette skal ta så stor plass i OL. Det er uheldig at vi ikke presenterer vår sport i tråd med tradisjon og slik det fortsatt spilles.

Etter det jeg forstår jobber forbundet med å videreutvikle spillet, og det er kanskje ikke så dumt. Petanque trenger endringer for å appellere til flere. Men det er i hvert fall dumt for spillere som Quintais og meg, som kanskje kunne hevdet oss i Dobbel OL 2024 og blitt olympiske mestere.

Din sønn Jessy spiller på et godt nivå. Hvilke råd gir du ham?

Jeg gir ham ikke så mange råd, faktisk. Han ønsker ikke å spille så mye med meg, men foretrekker å leke med venner og søskenbarn. Det eneste jeg sier til ham er: "Når du spiller, nyt det, ha det gøy, ha respekt for motstanderne og respekter dine makkere. Åpenbart kan ingen være feilfri, men gjør ditt beste. Etter er det er det opp til deg å bevise ovenfor deg selv. Hvis du er god er det bra, da fortsetter du. Hvis ikke, spill for at det gjør deg glad. "

Du har nettopp signert for Fréjus, hvor du blir klubbkamerat med Dylan og Robineau. I hvilke store turneringer vil vi se deg?

Jeg tror det blir mange. Vi åpner med National de Cannes for å representere Frejus, med Jean Casale og Pascal Mari.

Vedrørende andre turneringer får vi se an kalenderen. Marseillaise må dessverre utgå, siden det franske mesterskapet i Singel er på samme tid. Derimot vil vi alle være i Montpellier for å spille Odyssey.

I andre turneringer deler vi oss opp. Cogolin arrangerer i år nasjonal turnering, og jeg vil spiller denne med Dylan og Romain Falco-Binet. - Men alltid med klubbtrøye fra Fréjus.

Ditt lag vil etter din suksess i PPF-finalen, være favoritten til neste franske mesterskap. Hvilke lag kan ødelegge for dere?

Det er vanskelig å si, siden mesterskapet ennå ikke har funnet sted, men Oléron, Ambert og Canuts er klubber å se opp for. Samtidig vet vi at det er tøft å kvalifisere seg i denne regionen, og noen av favorittene vil ryke allerede her.

Jeg spurte dette spørsmålet fordi, akkurat som fortidens Dream Team, imponerer laget ditt enormt, og mange spør seg om hvem som egentlig kan være i stand til å slå et slikt lag.

Det er sant at Dylan i dag er tilbake på sitt beste. Se bare hva han gjorde i PPF også i Singel. Det er veldig veldig, veldig, veldig gode skyttere der ute, men mange spiller typisk nok mindre godt mot Dylan, også fordi de legger ekstra press på seg selv ved å prøve å motvirke det.

En annen ting vi legger merke til i laget ditt er Robineaus fremgang i legging. Vi følte lenge hans posisjon som det svakeste, noe som enhver kunne gjort, men dette er ikke lenger tilfelle, og det gir ytterligere styrke til laget ditt. Eller?

Jeg har alltid respektert Stéphanes spillenivå. Han er en veldig, veldig god spiller. Han har bevist det uten oss før, i mange turneringer og i alle posisjoner.

Men det er sant at i begynnelsen, selv om han var villig til å legge, følte han at han ønsket å skyte innimellom. Det første året vi trente sammen som et lag, brukte vi mye tid sammen. En gang mens vi spiste fortalte jeg ham: "Du vet, Stephane. Skyting, det er pent, men legging er nyttig ..." Han sa til meg: "Vi kaster grisen, og etter det skyter vi alle kuler. Det er ikke mer taktikk enn som så. "

Men ved å forklare at vi kunne vinne ved å legge godt, hadde jeg muligheten til å spille med verdens beste spillere, Quintais og Suchaud. Vi vant ved å legge mye. Da jeg fikk han til å innså det, forsto han. Og det er sant at han har forbedret sin legging markant de to siste årene. Selv om vi misser, er han der og støtter oss. Han klandrer til og med seg selv av og til, og sier at han ikke legger godt nok, selv om han noen ganger er den beste av de tre. Jeg tror han har forstått alt, og han blir litt bedre.

Du er bosatt i Hyères, hvor du kommer fra. Er det en del av din styrke, denne forankringen i ditt område, når du kommer tilbake fra Madagaskar, Thailand eller den andre siden av Frankrike?

Ja, absolutt. Å komme hjem, være nær familien, er veldig viktig.

Jeg spør deg dette spørsmålet fordi vi har kjent hverandre i svært lang tid. Du har alltid spilt petanque, møtt folk du aldri ville ha kjent uten petanque, reist rundt i verden og opplevde utrolige mye. Likevel har jeg følelsen av at du ikke har forandret seg så mye, men stadig er den samme som du var tretti år siden i Farlede. Stemmer det?

Nei, du har rett. Alt det, det var mye glede, mye lykke, men det kunne ikke ha skjedd uten grunnlaget. Jeg begynte å spille i Farlède hvor Henri og Yves Palmieri, Hervé Agarrat var store og viktige profiler. Uten dem ville jeg ikke ha opplevd alt dette.

Jeg sier ofte til min sønn at vi ikke må glemme hvor vi kommer fra. Det var vanskelige tider, spesielt med min far som hadde store helseproblemer og som forlot oss for tidlig. Så jeg glemmer ikke noe, spesielt ikke min opprinnelse eller hvor jeg kommer fra. Nå går det bra, også for familien min, men jeg har alltid i tankene mine at det ikke alltid har vært slik.