Gratulasjoner til Charlotte og Ranu, Gabriel og Benny
- Norges landslag til Verdensmesterskapet i Dobbel/Mix/Singel! Mesterskapet går av stabelen 2. - 5. mai i Almeria, Spania, og for et firspann...!
Helgens kvalifiseringsturnering gikk i kvinne- og herredobbel og kunne by på både neglebitende spenning helt til siste slutt, og ikke minst en stor overraskelse.
Den uventede vendingen
Lisbeth Fossen og Signe Hovind har imponerende 274 og 201 landskamper på merittlisten, og hadde alle muligheter til å spille nok et mesterskap sammen. Signe misset knapt et legg, mens Lisbeth skjøt vekk og plusset på. Det var en spilleglede og samspill mellom de to ringrevene som like gjerne kunne ført de to helt til topps i kvalifiseringen.
Les også: VM i Dobbel/Mix/Singel ble arrangert for første gang i 2017. Norges kvinnelige representanter var Lisbeth Fossen og Ranu Homniam. Les mer her ...
Faktisk, etter seks kamper lå de helt likt med kvalets ubestridte forhåndsfavoritter.
Ranu Homniam har i en årrekke vært Norges klart beste kvinnelige skytter, og Charlotte Jayer behersker begge posisjoner meget godt. Allerede tidlig i høst la de planen om sammen å representere Norge i VM. Siden har de spilt utallige turneringer sammen, de aller fleste med stort hell.
Av og til bikker lysten til å lykkes over til redsel for å tape. Slik hadde ikke Lisbeth og Signe det. De hadde allerede bestemt seg, finalen ble aldri spilt.
- Vi innser at vi ikke har noe i et VM å gjøre, forteller Lisbeth. - Til det får jeg ikke trent nok, og vi må slippe ungdommen til. Og jammen meg, skal vi heie iherdig fra sidelinjen. Jeg gleder meg!
Det er stort å gi fra seg muligheten til å spille med det norske flagg på brystet.
Ranu Homniam og Charlotte Jayer var tydelig takknemlige og rørte, selv om det nødvendige konkurranseinstinktet en stakket stund røpte skuffelse over å ikke kunne revansjere innbyrdes tap.
Øvrige spillere fra EM-laget, Eli Gjengstø og Toini Hoel, ga i realiteten fra seg vinnermulighetene allerede i første kamp da de tapte mot duoen som må betegnes som kvalets elever. Heidi Skjørberg Nilsen og Mette Bakke Åkvåg stilte opp for å få erfaring, og spilte veldig godt ut i fra forutsetningene. - Mette debuterte på petanquebanen først i fjor sommer!
Med revansje i andre møte og deretter seier over Lisbeth og Signe hadde Eli og Toini teoretisk mulighet også på kvalifiseringens dag 2, men det holdt bare i første kamp. Charlotte og Ranu vant sin, og dermed var de mulige outsiderne helt ute.
Dette var en svært viktig seier for Charlotte og Ranu siden de runden før hadde tapt mot nettopp Lisbeth og Signe. Kvalets store forhåndsfavoritter hadde tydelig lagt stort press på seg selv, og med to tap mot sine svært erfarne konkurrenter lå det dermed an til en nervepirrende finale. Og slik ble det, for begge lagene vant oppskriftsmessig sjette og siste kamp i «innledende».
Så smalt bomben.
Skjønt, la det ikke være noe tvil om våre nye landslagskvinners potensiale i VM. Selv om nervene kanskje spilte de to et puss under kvalifiseringen vil presset i mesterskapet være noe helt annet. Her har de begge mer enn bevist både for seg selv og andre at de absolutt takler å stå i det. Ranu har EM-bronse i Presisjonsskyting fra 2014 og har spilt 61 landskamper. Senest i fjor høst spilte hun på EM-laget som to ganger slo Spanias landslag og til slutt kom til finalen i Nasjonscupen. Her spilte også Charlotte, som to uker senere attpåtil representerte Norge i EM i Singel og oppnådde en svært god femteplass - etter å ha vært rangert som nummer to etter innledende, kun slått av Frankrike. Hennes første mesterskapserfaring var for øvrig av det imponerende slaget: Som kaptein på trippellaget var hun absolutt delaktig i Norges smått sensasjonelle femteplass i VM 2017 i Kina.
Nei, la det ikke være noen tvil. Norge stiller med sine to fremste kvinnelige spillere.
Resultatliste
1. Charlotte Jayer og Ranu Homniam: 14 poeng, +56
2. Signe Hovind og Lisbeth Fossen: 14 poeng, +42
3. Eli Gjengstø og Toini Hoel: 6 poeng, -31
4. Mette Bakke Åkvåg og Heidi Skjørberg Nilsen: 2 poeng, -67
"Jeg skal spille med deg jeg, pappa"
Etter tre kamper føltes det håpløst. Til tross for seier i første kamp endte de to neste med tap for far og sønn Bel-Lafkih. Det hadde de slettes ikke råd til, og alle kalkyler tilsa at de måtte vinne de resterende elleve kampene og håpe at konkurrentene også gikk på noen tap. Det holdt så vidt!
Petanque er en svært stor del av livet til 17 år gamle Gabriel og hans far Benny. Etter to år med forsøk på å kvalifisere seg sammen i trippel uten hell, satte de to alle kluter til for å kanskje kunne representere Norge som tospann.
Les også: VM i Dobbel/Mix/Singel ble arrangert for første gang i 2017. Norges mannlige representanter var Benny Bel-Lafkih og Ole Hågensen. Det holdt faktisk til kvartfinale! Les mer her ...
Gang på gang på gang har de spilt sammen, vunnet mye, men slitt kanskje enda mer. Å spille på lag når man er i nær familie krever ekstra, og spesielt når forholdet er far og tenåringssønn. Desto mer imponerende - og emosjonelt - er det når det lykkes.
Det har vært lange og krevende dager på banen, utallige timer med prating på kveldstid og søvnløse netter med grubling. Tidvis sterk tvil, men heldigvis enda mer håp og vilje.
Pappa Benny skriver i sin Facebook-status umiddelbart etter seieren:
Tenker 10 år tilbake i tid når en liten gutt drev å beundret landslagsdraktene til sin far. Jeg sier at om noen år så blir du god nok du også. Han svarer «Jeg vet da det, men jeg skal spille med deg jeg, pappa.»
I mai 2019, et par måneder etter Gabriels 18-årsdag skal begge to ikle seg hver sin landslagstrøye og spille Verdensmesterskapet i Dobbel for herrer - og det sammen. Det blir ikke mye større enn som så.
Kvalifiseringen ble åpnet med solid seier mot en av forhåndsfavorittene til å vinne hele kvalet: Ole Hågensen og Lars Storaker Bruu. For far og sønn fortsatte den harde motstanden, men nå med tap. Både mot Bastien Testaniere og Marius Wang, samt Bjørn Arne Nordhagen og Johnny Skjørberg ble sifrene høyest for motstanderne. Det skulle vise seg å bli nettopp disse lagene det stod mellom helt til siste slutt.
Av disse lå en storspillende Johnny og makker Bjørn Arne et godt hestehode foran, som ubeseirede etter dag en. Hjemturen på lørdagskvelden ble ekstra god med seier over de frem til da ubeseirede Marius W og Bastien i siste kamp. Også første kamp søndagsmorgen endte med seier, men deretter stod Benny og Gabriel klare. Far og sønn viste vinnervilje og vant hele 13-2! Kanskje begynte tvilen å feste seg, for også tredje kamp endte med tap, denne gang mot klubbkompis Roger Johansen og OPC Marius Breimo. I fjerde kamp møtte far og sønn Marius W og Bastien, og de var så til de grader i siget: 13-5. Plutselig var alt åpent, tre lag lå like godt an, alle med to tap hver.
Bjørn Arne og Johnny skulle attpåtil møte Marius W og Bastien i siste avgjørende, og outsiderne hadde på dette tidspunktet opparbeidet seg en betydelig plusscore om tre lag skulle ende på likt.
Stadig var Benny og Gabriel avhengige av å vinne sine resterende kamper samt litt hjelp av øvrige kamper i sin favør, men utgangspunktet var uendelig mye bedre enn lørdag kveld.
Alle tre vinner ellevte kamp. Tolvte kamp likeså, men i denne begynner det tydelig å røyne på. Johnny og Bjørn Arne holder på å få skikkelig juling av Odd Porsmyr og Freddy med 13-11, og ved siden av sliter far og sønn mot Jean Jaques Razaka og Bjørn Vidnes. Marius W og Bastien cruiser gjennom med 13-3 og særlig førstnevnte er i storslag, både leggemessig og mentalt som motivator.
I de siste par kampene virket Gabriel svekket og klarte ikke mobilisere nok krefter til å legge like godt som tidligere på dagen. Nå var det Benny sin tur til å steppe opp og kjempet alt han kunne for å hale seirene i land. - Så også i trettende kamp, denne mot Odd og Freddy som er så nærme, så nærme. 13-11 er en kraftig vekker, rett før målstreken. Motstanderne får bare to poeng i siste kamp, det er klart for finale.
Spenningen stod i hvilket lag de måtte spille mot. Siste avgjørende mellom Bjørn Arne og Johnny, Marius W og Bastien ble uhyre poengfattig og spennende. Når dommeren blåser for å signalisere at tiden er ute står det 8-5 til Bastien og Marius W, men Johnny og Bjørn Arne sikrer seg to viktige poeng. 8-7, altså, og to griser igjen. Marius legger inntil gris, og Johnny satser alt og lykkes til slutt: grisen fyker ut. Dessverre for Holmestrandsduoen lykkes de ikke med å fjerne Marius sitt gullegg og får heller ikke overført med leggekuler.
9-7 til Bastien og Marius, det er klart for FINALE! Det skulle bli av det severdige slaget med tidvis glitrende spill av alle fire. Virkelig:
Der hvor Benny hadde prestert opp mot sitt beste i de siste ordinære kampene, tok yngstemann tak i finalen. Med stødige legg, trygghet og ro, var det sønnen som hjalp sin far med å komme inn i det. De to lagene fulgte hverandre i rykk og napp frem til 7-7. Da skjedde det som man trodde skulle være spikeren i kista: Marius og Bastien har mulighet til å nå tretten poeng! Det blir med fem poeng opp til 12. Godt gjort, det sjette siste måtte man nok fått litt hjelp fra oven for å plukke.
Man skulle jo tro at det ville være vanskelig å hente seg inn igjen etter noe slikt … Men nei, Benny kaster seg inn i kampen for fullt, Gabriel holder koken og sammen snur de hele kampen på hodet. På stillingen 12-7 er Marius ett eneste skudd unna tretten. Etter dette går det bare en vei. På stillingen 8-12 redder Benny matchen med grisetreff og hoppende glede. Resten er historie.
- Og om noen skulle være i tvil om hvor mye det betyr for far og sønn å få spille på landslaget sammen, se avslutningen av kampen.
Senest i høst representerte Gabriel Norge i Europamesterskapet for Juniorer - på akkurat samme sted som VM i mai avholdes. Sammen med Nora Kiplesund og Jonas Erdahl kjempet de seg til finalen i Nasjonscupen, og ikke minst skjøt Gabriel i sin landslagsdebut Norge til femteplass i EM Presisjonsskyting. Bennys meritter burde være kjent for de fleste, og nå som ilddåpen er bestått med glans kan vi bare glede oss stort til fortsettelsen!
Resultatliste
1. Benny Bel-Lafkih og Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih: 22 poeng, +75
2. Marius Wang og Bastien Testaniere: 22 poeng, +63
3. Bjørn Arne Nordhagen og Johnny Skjørberg: 20 poeng, +40
4. Ståle Baksetersveen og Kjell Rune Karlsen: 10 poeng, +2
5. Freddy Friberg og Odd Porsmyr: 10 poeng, -38
6. Roger Johansen og Marius Breimo: 8 poeng, -50
7. Bjørn Vidnes og Jean Jaques Razaka, 2 poeng, -65
8. Lars Storaker Bruu og Ole Hågensen (Spilte kun første dag)
Tusen takk til Hanne Arnesen for god hjelp i sekretariatet, samt til Finn Gundersen og Maija Juva for sine kyndige dommergjerninger!
Tekst og foto: Eli Gjengstø | petanque.no
